Kvestende kyss

Sannhet, kryp opp av krattet! Ikke la meg sjangle rundt i tvilens kvelende tåke. Ikke la meg ligge alene uten noen å tro på. En venn er ikke kun en venn, en venn kan være mange ting. Og kjærlighet er noe tynt og vilt som ikke lar seg temme av ord eller oppriktighet. Jeg vet ikke! Jeg lener meg mot min elskers dør og kan ikke se gjennom. Brystet brenner, munnen er tørr, nesen værer en søtlig, kvalmende duft. Alle er tro mot meg, de har ikke noe valg. Det var jeg som viste dem denne vakre verden, og om jeg skulle vende meg bort, vil verden råtne. Fjellene vil smuldre, solen vil slukne og de tidligere livgivende elver vil vri seg unna og la dem tørste i syndens feber.