Perfekt tomhet, uberørte minusgrader

Perfekt tomhet, uberørte minusgrader
Venter på noe
Gal, jeg er gal
Etter kjærtegn
Jeg er verdiløs midt på lyse dagen
Jeg er som prikken over ien
Rustende så lenge jeg er pustende
Overlevende etter katastrofen
Helt alene i Dyreparken
Etter stengetid

Til og med telefonselgerne har gitt opp
Hvis ei hadde ringt meg nå,
Ville jeg kjøpt hva som helst
Bare for å høre henne
Forklare meg tilbudet
Spørre meg om strømleverandøren min
Spørre meg om jeg er fornøyd

Fallende gjenstander

Hurra for deg, jenta mi
Med smilet halvt på gli og sorgen så dypt inni
Halter du fordi det hele går på skakke
For alt det fæle har du meg å takke
Gravd oss ned i ei bøtte av bly
Kjærligheten vår var lett som en sky
Den bare faller og faller
For alltid fallende uten et tre å gripe fatt i
Fordi jeg er så fattig
Og lat og uten tak, et sprakende vrak
Et ensomt ingenting
Gjennom universets monotone klirring
Av maskiner som spruter olje og river i filler hvert et ord som fra deg siver
Tusen hviskende, skrikende, akkurat-som-meg-og-deg-galakser
Blir skutt ned og holdt nede av møkkete flapper, de rapper den muntre
gud fra ditt ansikt og kapper deg opp og stapper andres tanker ned i halsen på deg til du er bare en haug med post-it-lapper
Bare vent og se og så vil du finne
enda en grunn til å helt ut av det spinne
Men gjem deg nå, ikke gi dem sjansen
Prøv det ut, finn balansen
Kanskje vi kan vokse oss høyere enn dette
Og la alle de gapende hullene bli noe som lokker fram smaken
Av et liv som lekker små deilige rekker av deg i alle mulige fasonger
Både trist og glad i en by uten skjebnen
(og ingen har noen gang sett maken)