Eventyrpus

Lure Pusur dro til Andalusia
Kunne ikke bli en dag til
i barndommens helvetesild
Ingen andre steder enn langt sør, ja
Ser ingenting i denne Sørlandssmørja
Han pakka sekken og reiste på flekken
Kasta driten over bord, dro fra bestemor
Ga bort alt til folk han ikke kjenner
Gamle tårer på nye venner
Hendene hans renner og renner
Løser opp strenge miner
Tar deg med til varme sanddyner
Jeg sitter i parken og røyker og ønsker
å høre hva han pønsker på å røske ut
av hjertet sitt
Pusur, rakettene dine smalt og løftet alt
Pusur, skjorteermene dine har tørket tårer
Men jeg savner dine ledige armer og lette setninger

Beibi borte

i går lynte det på vannet
og nå flyter det skyer på bakken
jeg tørker trynet med skjorta
flytter driten over på noe annet

du så meg falle til knærne
du kjente mine tårer treffe som veltende tårn
jeg kunne ikke se gjennom steinraset
du ropte og ropte

lynet lever i lemmene mine
alt jeg rører dør
føles som jeg dirrer i stillheten
føles som huden min blir tynnere

når hjertet mitt slår fortere
merker man det gjennom hele byen
veggene vingler, fortauet sprekker
og alle englene får glasskår i kinnet

de tykke og runde ler
ler av unge skudd
kjører sportsbilene sine til omtalte konserter
helt døve for mine djevelske rop

du følger etter dem som de var elver
de gir ingenting, de er knusktørre
du følger dem inn i natten
og lar meg vente til mandag

hjertet mitt skyter dere ned som en mitraljøse
regnet pisker dere mot jorden i overgivelse
og så må jeg rydde opp
for dere blir fjerne av å stirre inn i stormen

hvorfor kan vi ikke bare elske hverandre hvert eneste minutt i resten av våre liv
jeg har verken hode eller hus, språk eller farge
du tar en sjanse hvis du setter deg ned hos meg
jeg er en flåte på havet

du er min stjernehimmel
jeg kan ikke se deg når det skyer over
men jeg burde kunne kjenne deg
hvis jeg bare kjenner etter

fjell, gi meg lenker å binde lynet med
hav, gi meg blod som ikke fordamper
himmel, gi meg vind å vente med
sol, gi meg lys når jeg vil lukke øynene

verden er ei heksegryte
når hun er søt tar hun noe fra deg
når hun er besk gir hun det tilbake
hver boble som sprekker på overflaten er et liv forlist

jeg har drukket meg utørst
jeg har sett nok av nattlivet
du venter på at jeg skal komme med pizzaen
jeg har gått langt nok

bli en liten stund, beibi
la meg vaske håret ditt
la meg finne oss et hjem
bli en stund og drøm