Glasskraftverk

trekk meg opp av flasken

surr meg inn i silke

sleng meg til sjøs

og kyss meg adjø

dypp meg i konjakk

slå meg ut

og ta meg med ut

og ta meg

skrubb meg med dine øyenbryn

slurp meg fra din yndlingskopp

gi meg min yndlingskropp

kom, la oss være hos hverandre

gi meg bort til vennen din

gi meg et skjerf på veien

fri meg fra meg selv

fri meg fra lenestolen og kontorstolen også

kle av deg løgnene

alle de små løgnene og smilene

og smil med hoftene dine

og kast fra deg den tåpelige sigaretten

utro mot ditt eget brusende blod

står du der som stivnet saus

tenker du at du er flink?

tror du Gud vil at du skal være flink, av alle ting?

det regner jomfruer

de treffer jorden med et plask

renner over listen

og inn på kjøkkengulvet

da jeg var så ung, ville jeg ikke skjenkes

nå når jeg er eldre, kan tørsten aldri slukkes

jeg bare vanner meg ut med vin og sanger

og jeg gjør sokkene dine våte

jeg håper du vil finne noe godt i lommene dine

fordi vi har gått så langt nå

det har vært så mange lyktestolper og fulle fjols

uendelige gater av helvetesbarer

uendelige reoler av glitrende matvarer

uendelige mord av bittesmå kyllinger

men bare én person med et valg

jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre

tungen min er sår

fingrene er sorte

spiste nettopp bedervet fårikål

men det ordner seg

Har du noen gang holdt en annens hånd, i baksetet i en bil eller i en sofa foran fjernsynet? Noen ganger trekker personen til seg hånden, og det etterlater et slags tomrom. Man blir litt kald på hånden, og den nesten umerkelige følelsen av den manglende hånden kan fort fylle hele ens bevissthet. Det sitrer i den plutselig ensomme hånden. Jeg griper hånden med min andre hånd, men det blir ikke det samme. Jeg gnir hånden mot buksene mine, mot sofaen, men savnet etter den andre hånden henger fast som en flått. Til og med sprit vil ikke vaske det vekk.

Enteogen

Dagen etter, var vi nede på veien og lekte. Solen skinte og vi gikk i kortbukser. Telefonstolper. Ledninger. Knitring.

Rommene ble mindre og større. Et bugnende fruktfat. Fallende drueklaser som Herrens skarer, sprakende mot baderomsgulvet. Jeg lå og vred meg, gned meg i ansiktet og hikstet, umoden vin dekket huden som en lakk. Jeg stablet meg på bena på en krakk. Sto i fare for å falle overende så snart druene dukket opp igjen. Prøvde å liste meg gjennom døråpningen, men gløtningen opphørte å eksistere for fort. Pang, sa skallen og døra i auditiv symbiose! Stadig vekk, nye steder. Jeg sprang ut av det huset til slutt. Løp til brystet brant, og så noen meter til. Allerede kan du lukte paradisets svette kjønnsstykker. Det er sommer og sommerfuglene spretter opp som skyskrapere. "Kom! Jeg vil ha barn med deg, Sky!" Slik gjallet det mellom heksekjeksene og neslehorna. Jeg gikk baklengs og ropte "Gi meg inn! Gi meg inn som i den filmen!". Hun strøk meg rundt øret og sa "Det er på tide du nedlegger byttet. Det er på tide du kaster fra deg sekken og ned legg er bytt et.". Narrativet er blurry.. det skjelver og flakker. Men for en gangs skyld kunne vi leve og tenke i ett. Jeg var med henne og hun med meg.

Til alles forbløffelse, hadde jeg ingen klær. Det helte mot kveld.

Min tur til å vaske

derfor må jeg la tingene bli hvor de er, ikke rote dem til, ikke søle
etterpå kanskje, men ikke i kveld
hun kommer ikke tilbake til meg
hun kommer ikke hjem igjen
fordi det ble for mye rot
nå lar jeg bøkene stå
fjerner alt rot jeg kan finne
hvert støvkorn må gå
hver dag rydder jeg
i tilfelle hun kommer tilbake
jeg bretter skjortene
og tørker støv av alle lampene, plantene, trappene, mappene, hakkene i platene
jeg henger opp nye bilder
innreder alt på nytt
hver dag
hun tålte ikke rotet mitt
hun tålte ikke å være med meg mer
jeg er bare rot