incandescent panties form the inner sanctum of my castle
up on the hill where birds of prey gather
far from others' pathetic attempts at articulation
plunged deep into the flesh of Mother Earth
following gaslight bunnies, electric mammals of clarity
I solemnly cook my last meal in this world
while draining every bottle of wine and choking on my burning fury
nobody calls me anymore, still my ears ring from mad loneliness
others just don't get it, and soon it'll be too late
when my plates start breaking, slicing their precious sustainability,
and drowning their families in shards
I can't feel my lips even as I speak to you
my vision is warped, my stomach twists
my love all erased
from your tiny faces
and your awkward secret embraces
I stand on my balcony wishing for another chance before I drop the bomb at last

Kompis

du lager kvalm
du skvulper rundt og raper slim
aldri gjort noe interessant for du går bare rundt og myser
sleper deg forbi jentene
og legger ikke skjul på noe
gliser dumt til mobilkameraet
grafser etter det som aldri vil bli ditt
for du er ikke en mann, du er en boks med kattemat
fra bardisken lytter jeg etter gryntene dine
jeg snurrer rundt og ser deg disse som pudding
du har aldri vært borti et geni før
kom deg unna før virkeligheten din sprekker
og hjernen din sprenger til alles ubehag
dama mi teller bare til tre
før du lander på ryggen og må åle deg hele veien hjem

Wariohead

du er sulten, så du koker opp noen solegg
bløtdyrene lar seg renne ned svelget

setter på siste skiva til Wariohead
knipser feite beats på forbipasserende øgler

hun drar av seg skjorta og putter noe i munnen
røyk og glør i senga, det hun mista på gulvet
                                                                    var
                                                                           han
                                                                                       forrige




en nær døden-opplevelse
hva om det eneste som passerer i revy
er  karakterene dine?
la din mentale garderobe ominnredes
og bland antrekk uten frykt

satt opp som et dikt
spjæret som fliser
lett utrustet med kniv eller klubbe
ord kommer og går

du bare tenner en fyrstikk, sant
håper at det skal funke
gir etter for deg selv