Mariana

hør hvordan det spreller i det lange håret hans, det må være fisk eller hvalross! han tar imot alle som vil lære å svømme

det er flott og fint å kunne fly til Jakarta, men om du ikke kan spasere i sjøgresset har du ingenting der å gjøre!

dykk ned i nabolagets mørke, du må tørre å bli våt i slipset

ellers blir livet ditt en ensom øy

svøm svøm ut ut slipp taket og lev, svøm dykk ned til gamle krabbefar og si til ham det du har gått og ruget på, alle snur seg etter en våt helt

du må vikle deg inn for å utvikle deg

ja, altså for å klargjøre litt vil jeg si at familien din er viktig, det er viktig å snakke sammen, ikke prøv å flyte over alt det mørke og grumsete, du må dykke ned og kysse flyndra

Jeg lever i skjønn tro. Om min egen fortreffelighet, om det offentliges troverdighet. Men snuser du dypere trer de duftmessige fasettene frem i all sin grelldom. Jeg er bare et barn, jeg har ingen utmerkende evner, jeg er lat, ubesluttsom og sart. Jeg har alltid tenkt at det offentliges påstander må være sanne fordi de er offentlige - hvis de ikke er sanne, hvorfor har ikke Systemet fjernet dem? Dette har jo vist seg ikke å stemme. Det kan være mange grunner til at en påstand er offentlig, og heller få av disse forutsetter sannhet.

Ø2

Jeg vil tilbake til ørkenen. Der, i tomrommet, kan jeg slippe hukommelsen, følelsene og fantasiene ut. De kan utvikle seg, vikle seg ut, og kanskje vil de bli så store og sterke at jeg klarer å være meg selv når jeg forlater ørkenen også. Kanskje jeg kan ta kontroll over livet mitt og styre det etter mine egne, innerste lengsler.

Været skifter mellom voldsomt regn og nydelig sol. Jeg drømmer opp en rød gyngestol og setter meg i den. Min gamle venn sjiraffen stikker innom for å gi meg en CD med sanger man kan kjenne seg igjen i. Sånt detter ikke ned fra himmelen. Det er det bare flatskjermer og charterturer som gjør - veldig ubehagelig. Nåja, den omtenksomme sjiraffen forsvinner og jeg setter på CDen. "Like A Rolling Stone" er åpningssporet.

How does it feel

to be on your own,

with no direction home,

a complete unknown,

like a rolling stone?

Jeg lurer på hvor langt lyden bærer i ørkenen. En flokk hvaler flyr over hodet på meg. Store, fine dyr med sterke hjerter. I drømmene mine er jeg deres gode venn, jeg spør dem hvordan det går og hvor de har tenkt seg. Det er aldri rart når jeg snakker med dem. Jeg retter aldri på språket deres og jeg forteller aldri om ting de ikke interesserer seg for, samtalen er enkel og flytende.

Men i virkeligheten viser jeg aldri noen interesse for andre. Jeg er kald og alene.

Ørken

Jeg vil besøke en ørken, betrakte endeløs sand, føle seg aldeles ute av verden. Sett at jeg er godt utstyrt, og jeg klarer å overleve en stund: etterhvert ville hendelser og planer fra mitt opprinnelige liv viskes ut fra bevisstheten min. Verden slik jeg opplever den ville krympe til å inneholde bare ørkenen og meg. Hva jeg hadde til frokost og at et vindkast flyttet på noe av sanden ville utgjøre verdenshistorien. To mus og ei firfirsle ville være de eneste andre. Kanskje jeg ville kalle dem venner, eller fiender, eller guder. Jeg ville gjøre vannet hellig. Om nettene ville jeg drømme om ustanselig regn. Jeg ville ligge og flyte på lange bølger ute på havet. I drømme ville jeg være en hval, en dypets engel, og drikke mange tonn saltvann hver dag.

Tre stubber

Alt du vet, ikke så mye.

Se det på nytt, det er ikke slik du tror.

Snu hodet inn, vri ryggen opp mot stjernene.

Alskens snikk-snakk finner du lett i bibliotekene, men ekte pikk, det finner du overalt.

Ekte, levende og hard pikk finnes i alle gutters bukser. Akkurat som sjeler, de er rett foran deg, men du ser dem ikke. Bli venner med guttene, og kanskje de vil la deg se. Se på meg, jeg er gutt, kan du gjette hvor jeg har min? Når jeg løper etter ballen, eller når jeg slår til en drittsekk, da føler jeg meg stor. Når føler du deg stor?

Musikk er så mangt, men noen sanger er virkelig rørende. Når mannen bak kommer fram, det er da jeg lytter. Jeg fant ei jente som ville rulle i åsene med meg, hun ville danse i høyet og synge på taket også. Det er de som er finest, synes jeg. Det gror epletrær på badet mitt. Jeg tror det har noe å gjøre med at jeg er blitt voksen. Jeg må rydde opp etter dem hver dag, legge de falne eplene en plass de ikke står i veien. Hvor vokser dine epletrær?

Det er lett å ta bevissthetsutvidende stoffer, men å drikke seg full, det kan by på problemer. Jeg er ikke så glad i søtsaker som jeg var før. Jeg har blitt hardere på flasken, også. Barndommens naturlige rus har gått over, og jeg må hente rusen fra andre steder. Det er lettere å nyte ens øyeblikkelige omgivelser når en er beruset. En har lettere for å se at blomstene er skjønne og at jentene er søte. Det er derfor upresist å si at berusede mennesker er forvirrede - de har et klarere blikk enn de edrue på visse ting.

Skrivetrening med venner

dette kan du lese i støvet

en 35 cm lang penis

passer ikke i ei fitte

men kanskje du kan tegne den på et ark

og sende den med ei flaske

-

vi er bare berøring

sanser

ikke ord

kanskje tanker

-

Vodkaen brenner, selv om den er av vann. Vodkaen varmer, selv om den har stått ute i snøen. Vodkaen er god å ha.

Vannkranens syv kilder

Øvelser å gjøre ukentlig:

1 Tegn et selvportrett.

2 Forestill deg at du eller en nær person dør.

3 Smør ei brødskive, lag kakao, eller gjør noe liknende for en annen.

4 Kopiér en setning eller et avsnitt fra en tekst.

5 Velg en ting du liker/misliker, og skriv ned hvorfor du liker/misliker den.

6 Ikke bruk adjektiv.

7 Etter frokost, stikk hodet ut av vinduet eller gå ut, og brøl for livet.

Tallene representerer hver sin dag. Du kan selv velge hvilken dag du vil starte å telle fra. Begynn på nytt fra slutten.

Den første dråpen

Ingen kunne svelge deg. Rykende fersk som du var, spiss som du framsto. Nå henger jeg rundt utenfor huset ditt, der du pleide å gjenvinne krefter. Du sier jeg har ditt blod på hendene, du sier jeg står blant dine knuste egg. Av dine hundre mislykkede forsøk på en revolusjonerende sannhet, er dette ikke en del. Du sa du ville slått meg om du ikke var så voldssky, men vold har alltid vært din måte å kjøre på. Det var nok heller det at å slå meg var betraktelig mer risikabelt enn å spidde meg på dine adjektiv. Jeg er for alltid spikret til dette huset, gjennom de dype stundene vi delte, men det er ikke lenger noe lystbetont. Det er ikke engang betydningsfullt. Det er bare sjelløse levninger, det er død aske, det er ensomme ekko, uten noen slags hensikt. Jeg kan ikke forbanne deg, du hadde ikke noe valg i situasjonen jeg satte deg i, og jeg forbanner deg ikke. Jeg har vokst siden du dro, jeg har lært å snakke og skrive, jeg har tent lampen i manges hjerter. Jeg har kastet fra meg dine voldelige vaner. Jeg kommuniserer med folk på deres egne premisser - i større grad enn du, i hvert fall. Din avskjed har vært en velsignelse for meg, men jeg glemmer deg aldri. Ditt spøkelse freser i ørene mine når jeg føler meg misforstått. Og dine lysende tenner er i alle filosofiske tekster jeg leser. Du var en inspirasjon for meg, du lærte meg at noe kunne gjøres. Jeg håper du finner ro en dag, gudene vet du ikke hadde funnet henne da vi var sammen.

Hele greia

gutten står stille midt på dansegulvet
midt på motorveien
mister det han har i hendene
mumler, grubler, subber rundt stubber av store verk
skrive ned det han ser i blanke blikk, banke skikk inn i formløse hoder
færre og færre å hate, færre og færre å elske, altfor mange andre
tusen steder å koble seg på, ingen steder å bli
han bøyer seg ned for å plukke opp det han mistet
blåser på det, tørker støvet av det
dansesko
feite felger

Nye regler:

1 Ikke smil og le bare for å være hyggelig.
2 Ikke kast bort tiden din.
3 Ikke prøv å hjelpe alle.
4 Ikke skam deg for å være kunstner.