Kreativ og ledig

Jeg vil det skal slutte aldri
Ta tak i håret mitt og dra hodet mitt bakover
Jeg vil at det aldri skal ta slutt
Ikke bare la det vare litt lenger, la det fortsette og fortsette
Blodet mitt suser
Liket mitt vandrer
Halve tryner og halve tunger
Så en kan fylle inn resten med noe eget
Hva, hva
Hva vil du
Hva skjer, hva vil du
Hold meg nede inni munnen din
Hold meg for munnen, løft meg fra bakken
Så jeg ikke får tak
Så jeg ikke kan sparke det vekk
Så livet blir uten linjer
Kom an

En fredagsforbannelse

hesten som spiste resten
av malingsspannet er du kommet
for å røve bruden min med krokete ord kan du
lenke pikken din fast til ei lyspære vil jeg
skru med sju tusen slavers never av stein
lukkes himmelhvelvet for deg og din ætt.
var jeg deg ville jeg kommet meg til helvete vekk

ære være alle svære
alle kjære
alle som så lenge siden var nære
jeg har låst meg inne på rommet mitt i så mange år
jeg har knust bilder og malt over speilene
jeg har hakket i stykker rekkene av lekkende sprekker i bekken inni meg
dere går rundt og tråkker og sender meg korte setninger
tror dere at dere bygger opp en by rundt dere selv
nye hager å rusle i, nye fjellsider å risle i
jeg synes dere mater sulten
for dere gir meg bare biter av setninger
dere holder engstelig resten for dere selv
alt det vonde, alt det onde, alle de skitne lille overgrepene dere gjør på hverandre
i de samme lyse stuene dere byr meg på forfriskninger
eller på en fest blant venner
stikker dere hverandre ned og tror dere av den grunn lever villere og mer poetiske liv
å være skruppelløs er det samme som å være platt

Belegg på ei tann

speil sender skip susende sakte skjært
sakte skjærende skip suser speilende
sus oss ut, skip i speilet, sus oss ut
skjært opp i speilet, sakte
skipet skjærer sakte gjennom
skip oss avgårde susende ikke lenger sakte
surret inn i seilet stønner en sang
selvpåført sot og saksesår
sammensveiset med sementen uten en stemme
svaier i sjela sitter på senga
sender svev svekling sammen med meg
svev og snu klokka
viseren viser svinsesvansen nedi buksa

En bekks begrensede bevegelser

sorte glass med noe kliss på
vegger av stål bak veggene
flaske på flaske med sort gugge
murer slipper ingen inn
gulvet bukter seg og huet glipper
mange frosker flakser rundt med tenner i munnen
tenner i kjeften, tenner i munnen
saftige kjegler som renner for alltid inni munnen
nedover veggene og oppi sorte glass
sotete tenner bak sorte lepper
hvite, ubrukelige
egenskaper kveler andre egenskaper
egenskaper vrenger safta ut av oss
klemmer til vi dør
og blir helt hvite
tørre, som mel
prøver å dryppe noen dråper på
men vi blir ikke våte nok
bare kliss og oppi flasker under gulvet
åpner munnen for å slippe noen ut
stirrer hull i stålet
for å slippe froskene fri
ramler ned på gulvet med et plask
åpner seg opp og flyter ut
frosk på lilletåa, frosk på ankelen
jeg plukker opp tennene og holder dem fast
knuser dem til mel
blåser det ut i rommet
blåser oss ut av verden

Rim

lenge satt jeg og ventet
lenge blåste det i gata mi
dagen skulle ikke få meg gratis
dagen skulle ikke se meg komme krypende
veggene smeltet aldri
veggene holdt det adskilt som skulle være adskilt
fingrene vokste tilbake inn i hånden
fingrene visnet bort og etterlot seg en kriblende følelse i ny og ne
natten varte langt inn i mitt nye liv
og mitt nye liv styrtet
jeg bærer vekten av mine valg som en sky bærer himmelen
jeg finner ingen fred noe sted,
jeg går i natten og holder fingrene mine inntil veggene for dagen kommer ikke før lenge