Et sted må grensen gå

Frekkheten smuldrer i ansiktet på deg. Du feller tornene. Hvem lemlestet tungen din denne sommeren? Var det enda en gresk pike med struttende bakdel? Det er ikke lett å være sint når alt er bra. Det er ikke lett å drepe når alt er udødelig. Vi har begynt festen allerede, ta på hatten og blås i fløyta. Tururutu-tururutu! Jeg har gått en lang bro over p-pillene, solbrillene og de veltrente krokodillene. Jeg ville ikke ha det. Jeg skulle utrette noe stort og eterisk, hadde ikke tid til kropper. Ah, men nå.. Kan jeg få dem, alle de søte jentene? Kan jeg velte meg i forlystelse og BHer, nå som jeg har giftet meg selv ut av verden? Jeg vil inn! Jeg vil inn! Jeg vil ri solen, kle meg i fiolen. Det er vanskelig fra så mange vinkler. En del av hjernen min er i glitrende flammer, jeg er som en sol, ordene smelter sammen i nye konstellasjoner, det er kjernefysikk. Men jeg trenger et skjelett. Disiplin og hermelin. En viss regelmessighet i blodet.

Hvalsavnfestival

Når du våknet i dag, tenkte du at du ville ende opp her? På en klippe ved havet, sammen med en haug med andre folk. Tenkte du at tungen din ville bli som en svamp i munnen? Tenkte du at alle folkene ville være så snille? Tenkte du at det ville bli så kaldt? Se, så klare stjernene er! Hør, hvor musikken er søt! Ta av deg på bena og sving deg rundt, vask deg på henda og gi meg en klem. Forstår du hva jeg sier? Du er fri fordi du er ren. Du kan bevege deg fordi du er naken, du har ingen kostymer å bære rundt på. Plukk en kvist fra treet og skriv ditt navn i sanden. Alle kan få det til, uansett alder og stil. Hvis alt er forgjengelig, kan du like gjerne lage litt leven når du først er her. Bind en sløyfe i håret, gi din venn et kyss, strekk ut fingrene og dra dem gjennom gresset, kom tilbake til øyeblikket.

Et rep for oss to

Sammen kan vi tvinne et rep for oss to. Et fargesprakende og gøyalt rep, som lager lyder når det spennes. Du stikker hånda i den malingbøtta, og jeg i denne, og så fører vi lemmene våre fram og tilbake til vi får en kulørt kjetting vi kan ha rundt halsene våre. Det blir akkurat som en Disney-film. Vi plukker blomster fra mammas hage, klipper ut setninger fra pappas bøker, vi limer dem sammen med hurtigstørknende blod. Snart, snart har vi laget noe som ingen andre har. Et rep kun for oss, med mening og skjønnhet i kantene. Du drar fram en bøsse stjernestøv og drysser det over tauet, til ære for min romantikk. Jeg trekker opp en flaske rødvin og knuser den, så glasskårene og vinen trekker inn i trådene, til ære for din villskap. Så holder vi hver vår ende av repet og knyter det omhyggelig fast. Fuglene synger, froskene synger, solen skinner og vinden uler. Mens vi ser hverandre inn i øynene, legger jeg et glasskår i din munn, og du et i min. Så hopper vi.

Barnelek

Du er så flekkete

du gir meg prikker på

du er så lite heldekkende

du gir meg frysninger og svetteperler

Du er så ru

du gjør meg furet i pannen

du er så lite fløyelseskjole og parasoll

du gjør meg til en villhund

Du velter rundt

du åpner himmelen

du åpner grammatikken på midten

du stjeler setningene mine og gir dem tilbake i unaturlige kombinasjoner

Du skulle hatt en spissere Sky

du tar for lett på bruset

du sovner på sykkelen din

du vil ha meg til tider

Du kjemper med troll

du er så fin og lys

når de sorte og sleipe klærne dine er av

du er et appelsinskall med fingre

Skriv noe selv, ditt spøkelse!

Tærende

Pulverisert og feid under teppet

brekkbønner og asparges

selvmordsbomberen fant ingen himmel

Øksehugget splittet noe så tynt som en gutts troskap

hvor den øksa kom fra, vet jeg ikke

Støvet ned, støvet ned, helt til håret ble hvitt

som i drømmen

jeg skriver som i svime, kan høre stemmen hennes kjime

som i drømmen

Allegori i allegori, forskjellige verdener blir en, umerkelig

vi møttes i et ødeland fylt med fulle folk

eller kanskje det var før, på en himmelsk bro

som forsåvidt også var fylt med folk

Fingrene mine er svake, makter ikke å holde din hånd

eller de gjør det i krampe

eller de gjør det i panikk

Så tarvelig er sysselet vårt, natt på natt med moro

men ingen vennskap oppstår av den grunn

vi kan ikke berøre hverandre

som like poler sklir vi bort

Du dro meg alltid opp på land

uansett hvor mange ganger jeg hoppet uti

uansett hvor mange ganger jeg kastet deg fra meg

holdt du meg fast i håret

Hvor kom dette mørket fra

som drev meg vekk fra deg

som spiste av deg, forkledd som meg

som tok det jeg var glad i og sendte det avsted med Amerikabåten for å finne et bedre liv

Belemret med disse tyveriene

måtte jeg se deg lukke meg ute

noen snek seg inn i meg og drepte deg mens jeg sov

død som en nedbrent skog

Var jeg egoistisk?

Var det meg likevel?

Var det noe jeg kunne gjort?

Denne harde klumpen vil alltid sitte i halsen

Du, som var sommer, bannere, fontener,

som ikke ville støpe følelsene dine

som lekker sukker og honning

som snurrer meg rundt

som lever for å leve og for dine kjære

som drypper sinne og sorg

som bygget hus på meg

(jeg, Sky, bygget du hus på, av alle steder)

som mistet alt

som bare er kjedelige, glitrende, standardiserte konsepter om kjærlighet

ikke du som jeg kjente

som laget mat til meg

og bredde om meg

som danset for meg

og holdt fast i meg

meg meg meg

hvordan ble det sånn?

hvordan kunne jeg med mitt bløte hjerte bli så blind for dine følelser?

jeg vasket håret for ofte, det ble for glatt å holde i

Du skulle lagt meg på glass

hatt meg i lommen din hvor jeg hører hjemme

et sted jeg ikke kan finne igjen

Fri og ulykkelig

la meg vise deg

Hvor skal du gjøre av den elendige skrotten din?

Et busstopp sammen med en fremmed

Men det er ingen som bor på et busstopp

ingen som lager mat

ingen som venter på deg

de venter på bussen

Lyden av smeltende sjokolade

gnikk

kjøttet

se henne inn i øynene

å, for en forferdelig sult

du vet hun spiser deg uten å tenke seg om

som du var en bit smågodt

når du prøver å snakke

blir du overdøvet av tyggelydene

hun var hyggelig og spanderte øl på deg

hun komplimenterte skuldrene dine

men du kan ikke se henne i øynene mer

da finner hun deg

hvordan kan hun være så hard?
hun er som en frossen biff
midt i fleisen i høy fart
gir deg kuler her og der

nå er hun svett
og hun svetter på deg
svetter på bøkene dine
hun flyter praktisk talt over

du strekker ut armen
for å finne et glass brennevin
hun tar hånden din
og stikker den inn i munnen sin

ute regner det

det høljer ned

hun har kledd av seg og danser febrilsk på fanget ditt

å, kjære regndråper..

hva hadde du ikke gitt for å høre

Lou Reed nå

midt i dette sirkuset

før de begynner å klappe