Skrift under sko

tro på dem, fordi du tror på deg selv nå
kast av deg klærne og gå rett, gå sakte
du var skjelvende livredd for livet
for menneskene som ville rive ut ditt hjerte og henge det opp på et offentlig toalett
de var overalt, de skjulte seg i buskene og bak glinsende smil
men hvor er de nå
en etter en ble til en venn
og det styggeste udyret liknet mer og mer på deg selv
du så spøkelser og grep dem ved strupen
men spøkelsene dro og du så inn i dine elskedes øyne
og bakken ville ikke lenger holde deg oppe

det var da stjernene så deg og syntes synd på deg
de funklet sin urolige melodi
og hjertet ditt slo stødigere i mørket
du ble kjappere og mer innstilt på å finne fram
du strammet opp, mindre lengtende og mer lengtende enn noen gang
salighet gir seg hen til han som vet hva han vil og og hva han ikke vil
og jo mer du sang din sang, jo mer du slet for å spille rollen din,
desto tryggere følte du deg blant fremmede
nå frykter du verken kyss i smug, perverterende knivstikk i natten eller avvisende blikk
og det gjør deg ingenting å gå naken
heller ikke å vise fram di jentes kropp
for menneskene vil ikke skade deg og djevlene kan ikke

Etterslepet

Lås meg
Eller lås meg inn
La meg falle
Eller ta meg imot

Du ber meg gjøre min greie
Du ber meg vokse
Jeg gir deg hånden min,
Men du vil at jeg skal ha den fri

Vinden blåser i dine årer
Fuglene følger din stemme
Og jeg er bare en fugl
Fanget av vinden i din munn

Jeg flakser hit og dit
Jeg treffer veggene opp og ned
Munnen din er planetens pryd
Men jeg er noe som satt fast i din hals

Hvis du vil, skal jeg bli fri
Og vokse meg sterk og mangearmet
Og om du synger meg hjem igjen
Skal jeg være sterk og bli ute

Helt og fullt (ugjenkallelig)

Statisk elektrisk manet
Puster tusen år gamle bobler
Svever på overflaten
Knuffer med små gutter
Viser klørne og kjønnet
Pakker sammen verden
For en het natt med en eksotisk pratmaker
Eller en ilter fyr som er i krig med livet
Så elektrisiteten kan få utløp
Så maneten kan leve livet, som det heter
Kjenne den skarpe kanten på bølgene
Føle seg som et blad i vinden
Til den blir utpult og sliten
Og den klamrer seg fast til det første statiske den ser
"Få meg av denne karusellen!
Gi meg tilbake mine trivelige bobler!"
Men maneten er dømt til å drive
For den har slipt ned sitt fingeravtrykk i den ville vandringen
Og den makter ikke å holde fast ved noen

Jeg er meg og du er deg

Se på meg se på meg se på meg
Og aldri snu deg bort
Løp med meg og le med meg
Og ikke spør om vi skal se hva som skjer der borte

La meg være la meg se på denne og den der
Jeg er meg og du er deg, sånn er det bare
Du trenger meg ikke, slapp nå av
Jeg vet ikke hvor lang tid jeg vil ta

Men jeg fant deg og du fant meg
Vi var oss to dag og natt
Husker du ikke da vi lå her
Husker du ikke hvem vi er

Jeg husker, jeg husker, ikke mas
Ting blir andre ting, det vet du vel
Nå vil jeg ut og finne igjen
Det er så mange folk jeg vil se

Men vi har ennå ikke bygd ferdig terrassen!
Hva skal jeg gjøre med alt vi kjøpte
Hva skal jeg gjøre med alt du sa til meg
Jeg kan ikke bare kaste det

Finn ut av det selv, det greier du
Ikke spør så mye, det kler deg ikke
Hold denne, mens jeg sminker meg
Sånn, nå drar jeg. Adjø