Jeg har lukket øynene

jeg har ikke glemt deg
du lusker i låtene jeg hopper over
du puster meg i nakken når jeg vasker koppen du la igjen
jeg blir litt uvel hvis jeg ser ei jente som har kledd seg fint
men så ser jeg bort, og kveler tanken
jeg har blitt god til det, jeg smetter unna
til et sted du ikke kan finne meg
jeg har ikke så mye å gjøre
men jeg gjør noe hele tida
alle sangene, filmene, matbitene, nettartiklene jeg dytter i meg
de blokkerer åpningene, så du ikke kommer inn
de holder meg distrahert, så jeg ikke husker hva jeg skulle
dagene går rundt og rundt, uten noen store overraskelser
men jeg kan ikke se det
for jeg har lukket øynene

Dropset

han savnet noe, kunne ikke sitte stille
brente av fyrstikk etter fyrstikk
veggene syntes å krype nærmere for hver gang han blunket
han svitsjet kanaler, skippet låter, pratet i munnen på seg selv
han åpnet krana, og sto i dusjen med klærne på
ingenting ville stoppe denne krypende følelsen
han spurtet rundt i huset og røsket ut alle skuffene
han proppet ørene med diverse preparater
til han ble så svimmel
til han ble så svimmel
til han ble så svimmel
at han måtte holde seg i ro

han sjekket lommene etter noe godt
et sitrondrops
eller en ifa kanskje
noe lite og søtt han kunne ha inni seg
når alt det forferdelige og store kommer
noe som holder ham fra å gå fra vettet
når månen faller ned, når fortauet løper fra ham
når myndighetene kommer
for å bytte lås på håpet og omstrukturere smilet

han sjekket lommene, men alt det gode hadde smeltet
og blitt til noe elendig kliss
og nå hadde han det på hendene sine
og alt han tok i ble ekkelt
og hunden vred seg unna når han prøvde å klappe den
og han klagde ut i vinden "er det sånn det ender, da?
drukne i sitt eget kliss?"

det var da stjernene syntes synd på ham
de funklet sin urolige melodi
og hjertet hans slo stødigere i mørket
han ble kjappere og mer innstilt på å finne fram
han strammet opp, mindre lengtende og mer lengtende enn noen gang
han sluttet å lete, å løpe rundt etter noe nytt
han satt seg ned med det han hadde
og han hørte på hva det hadde å si
og han skjønte hva han hadde
han hadde hatt det hele tida
og det var alt han hadde å gjøre
så han gjorde det

og når universets hender strakk seg ut etter noe å gripe fatt i
tok han dem i sine
og han heiset månen på plass igjen
og han temmet fortauet
og myndighetene var der for å klippe snora
da det nye håpet åpnet

og det elendige klisset han satt fast i,
det begynte han å kna
til det liknet ei kule
og han rullet det rundt og rundt
til alt det gode kom tilbake

men han la ikke dropset i munnen,
han rev en flik av skjorta si
og pakket det gode omhyggelig inn
la det tilbake i lomma
og sparte det

for kanskje ville han møte noen som kunne trenge det en dag

Hva som kommer til å skje

Bare kast deg ut i det.
Ta av deg skoene, og gå inn i det - hva det enn er.
Kjenn at føttene synker litt,
at gresset kiler tærne dine,
at vannet smyger seg inn fra alle kanter på én gang.
Bare gå inn i det.
Ta av deg lua, og la håret ditt puste.
Ta av deg jakka, og børst skuldrene dine med bladene.
Ta av deg buksa, og føl sollyset varme lårene dine.

Bare slipp taket. Du kan alltids gå tilbake senere.
De spør om du vil bli med,
de roper på deg fra bålplassen.
Løp bort og sett deg ved siden av noen.
Sett fra deg øla. Slå av telefonen.
Hør etter når noen prater,
hør etter når ingen prater.
Ikke tenk på hva du skal si.
Livet kan være et teaterstykke,
eller det kan være en eneste lang generalprøve.

Bare gi etter og kyss henne.
Hun står foran deg, med øynene - hele verdens øyne - rettet mot deg.
Du kan ikke vite, du kan aldri vite,
om hun tenker det samme som deg,
om hun vil slå deg ned.
Bare slutt å holde så hardt rundt hjertet ditt.
Du ødelegger det, du kveler det.
Larven forlater aldri kokongen.
Hvis du noen gang skal lære å fly, må du la deg selv forsvinne.
Hva er vitsen, hvis du vet på forhånd hva som kommer til å skje?

Jeg gikk til fjellet høye

Jeg gikk til fjellet høye, gikk til fjellet høye,
Og spurte fjellet høye om det ville bli min venn.

Fjellet høye lo, og fjellet høye spottet, fjellet høye sendte meg vekk.

Jeg gikk til havet dype, gikk til havet dype,
Og spurte havet dype om det ville bli min venn.

Havet dype brølte, og havet dype freste, havet dype sendte meg vekk.

Jeg gikk til gresset lille, gikk til gresset lille,
Og spurte gresset lille om det ville bli min venn.

Gresset lille fniste, og gresset lille smilte, gresset lille tok meg imot.