fredag 22. februar 2013

du du du

du du du
hvis jeg hadde en tiger skulle du fått den
du du du
hvis jeg hadde ull på kroppen skulle du fått den
du du du
hvis jeg hadde setninger fra i forgårs og snille barn skulle du fått dem
du du du
hvis jeg var ikke så vanskelig skulle vi hatt det fantastisk sammen hele tida
du du du
jeg fikk ikke sove, og tok meg en tur, mobilen var stille, jeg trodde du sov
jeg er egentlig i godt humør kanskje hvis du er det
lurer på hva jeg burde gjøre nå: legge meg, lage frokost til oss, skrive dikt til deg, ta en røyk og slikke pelsen

uferdig

Jeg ble født i medvind på våren med minst to hjemland og et avvæpnende smil
Jeg er vant til å gli og bade
På den ene side vil jeg gi jernet og slutte å bekymre folk
men på den andre side er det et dyr eller en nisse i meg som ikke vil eller ikke kan
et vesen som endevender alle retningslinjer og lager konfetti av lekser
Jeg vet ikke om det det har å tilby som alternativ er ekte eller bare drit

torsdag 21. februar 2013

ØHM..

Vi liker å henge på brygga med valper og shit
Det er ikke noe tull,
Det er ekte schwung.
Vi liker å delta i demonstrasjoner for mer hygge og latterlige ting 
Det er ikke for å slippe unna,
Det er for å løfte lista.
Vi liker å skrive dikt om småting og ingenting
Det er ikke banalt,
Det er ekkoet som understreker livet.
Av og på i hysterisk glede
Gammel og grå av feiltrinn og nøling i en lang lang kjede
Jeg er barnet som snakker med dyr og steiner
Jeg er et dansende fugleskremsel
Kom nå,
vær ikke redd!
Om jeg vandrer litt i mørket
Lærer jeg bare bedre hvor mye som står på spill

søndag 17. februar 2013

(som en helhetlig bevegelse) av Carl, ORIGINAL, pussy REMIX & kompis REMIX


(som en helhetlig bevegelse)

alt har kommet hit
like vitenskapelig
like hellig
som en helhetlig bevegelse
vi finner det i diktet
i bildet til en maler
sot og jord
olje og akryl
lys fra vann og organismer
og siden noen har satt skille
og delt de udelelige materialene
samler hånda som skriver
et punkt og en signatur
som ikke er dradd ut av ledd




alt har kommet hit
like riktig
like glitrende
som en rund gest
vi finner det i diktet
i bildet til en maler
sot og jord
olje og akryl
stemmer fra vann og organismer
og siden flere har splittet
og splintret de udelelige materialer
slår tastetrykkene en ring
en stjerne og en setning
som ikke er dradd ut av ledd



alt er i emning
like vitenskapelig
like hellig
som én stor bevegelse
vi finner det i diktet
i bildet til en maler
sot og jord
olje og akryl
lys fra vann og organismer
og siden noen har splittet
denne sabla rumlingen
samler hånda som skriver
et punkt og en signatur
som ikke er dradd ut av ledd

"ralph henk" og "fyrsten"



(ralph henk) av Carl
Jeg har fanget,
Vibreringene, frysningene, krampene,
Fra de spiralformede tankerekkene,
Som slynger seg,
Slynger seg rundt rytmen,
Rundt rytmen av et geometrisk hat,
Rundt paradigmenes elendighet,
Rundt logikkens stringens,
Og det kommer fra fornuftens arrvev,
Kravet om klarhet, om koherens

(fyrsten) av Cumulud
Jeg har fersket
tiden i akten
satt en stake gjennom hjertet hennes og tørstet etter mer
når jeg ligger på fortauet og sier med skrått blikk at "ingen egentlig finner ut av det"
kommer fuglene og hakker vennene mine ihjel
jeg har kledd meg naken i vinduet, jeg har gått i det fineste glitter
jeg har sett sannheter komme og gå, jeg har sett meg selv bli til noe annet
alt mens hverdagen desperat prøver å nå inn til meg
jeg tilbyr henne en drink så hun skal være stille
hvordan kan jeg male alt i rødt og gull når hun kommer og driter gråfarge overalt?

Carl om Cumulus


(Ingen t) av Carl
Jeg kjenner på navnet ditt og holdes våken av gåter,
Og fordi du kom med revolusjon og blod,
En buddah og et brennede hus,
Kan jeg se en kvalitativ forandring,
I skjæringspunktet mellom fortid og fremtid.

(ingen fortsettelse) av Cumulus
Det går nedover med Sky. En slanges stramme grep forvrenger ansiktet og presser jus av hjertet. Dødsskyen kveler sangeren. Vi slutter å lytte.

Å søke lykken i skapelse gir store og tunge håndavtrykk. De klistrer seg på alt jeg rører og jeg setter føttene fast. Å spytte rim lager sumper av fantasi som først pretenderer nye kontinenter, så gir etter og sluker meg.

Jeg er rumlingen på havet, jeg er snøen som faller. Jeg forandrer alt og visker det ut hvis jeg vil. Jeg er regndråpene som reflekterer menneskenes håp og horing. Knepene mine tar aldri slutt, for de kommer ikke fra meg, jeg plukker dem fra luften.

Noen dager trykker jeg hånden mot verden. Jeg ser den bøye seg og gi etter for kraften. Eller så gjør den ikke det, og det er jeg som må gi etter. Jeg sleper fingrene mine over tastaturet, jeg vil ha en virkning. Jeg vil lage bølger. Men det er ingen som svarer. Eller fargene kommer ikke fram.

Jeg tar toget til Kristiansand og klør etter å gå på scenen igjen. Jeg elsker latteren og å se de trollbundne ansikter. Jeg klarer nesten ikke sitte stille i setet mitt av forventning om et spektakulært show som vil sende vennene mine i ekstase. Fyrverkeri og cymbaler. Jeg tar på meg ansvaret for å stille opp kulissene for en vidtrekkende og dyptpløyende samtale om alt som tynger og letter. Alt som kan gjøres rart og lite, alt kan gjøres stort og vakkert.

Carl & Cumulus



(Ingen t) av Carl
Vi har brent før, og skrevet om aske.
hvem visste,
Hva som lå skjult i samfunnets skjød?
men selv om vi kan lese en seksjon,
av historiens epitaf, på hver mur,
kan vi også se et dikt, langs brostein og skjærgårdsheller,
Banket ut i håndverkernes haller.

(klipp en linje) av Cumulus
Mosegrodd betyr født på ny. Å lese betyr å gi etter og la noen andre komme inn i deg.
Dokumentene stabler seg opp og overtar fortiden. Historien er bare det som ble skrevet ned. Historien er det som er understreket.
Vi er unge. Vår historie er enkel å hanskes med. Den har rom for nye utskeielser, den har rom for sidesprang og nytt liv. Mosen gror. Tiden går. Bærene i skogen blir større. Jeg lærer meg flere dansetrinn. Jeg lærer meg nye måter å ule mot månen på.

«jævla korte dikt nr 1» av Carl Anders Hægeland, ORIGINAL & Cumulus REMIX



(jævla korte dikt nr 1)
Hvis vi kan skrive så absurd
At diktets lukkede språk, åpner for det uendelige,
trenger vi ingen svar,
Vi har allerede for mange.

(jævla korte dikt nr 1) Cumulus REMIX
Hvis språk ikke lenger lenker oss sammen
Og hvis dikt kun er ute etter å kløyve komma
Er vi litt av en klubb
Vi leker kjemikere og prøver å løse opp grammatikken i dekonstruksjonslake
Men ordene unnslipper selv de sleipeste skribentintensjoner
Og forblir i fellesskapets hender