lørdag 13. februar 2016

Alt eller ingenting

Urokråker kommenterer stillheten
Uten å se
Frie fra tradisjoner
Men nedtynget av begynnerens ansvar
I uleselig hvithet, hinker de rundt
Og sverter evigheten med begynnelsen
De ensomme kra kra
skjærer gjennom Guds søvnige bevissthet
Tida begynner å gå
Jorda begynner å bli sulten
I DNAet ligger spor etter slurvete kråketær

Det som kroppen sier

Fattige fattige fattige dager
Sildrer nedover kinnene mine
Gråtende sollys klamrer seg til stolen
Markerer hendelser som jeg overser

Trillende planeter i blikket ditt
Snurrer på gulvet i tankene mine
Sakte men sikkert dreier dagen
Som et knirkende hjul i tunnelen

Hestene springer ut av butikken
Med døende purreløk i munnvikene
Den sitrende roen i grønnsaker
Idet de går opp i en høyere enhet

Truser av glass som faller til bakken
Isende kjærlighet sydd inn i huden
Kataklysmiske kyss i undergangen
Gåter er laget av minner som glapp

Maskinrommet buldrer om ettermiddagen
Når ingen er der til å høre
Hvilke groteske samtaler tannhjul kan føre
Når gresshoppene klirrer