Det er et dikt jeg har tenkt på å skrive
Et dikt som åpner som en helt vanlig samtale
Og som føles nært uten å være klamt
Noe som knaker illevarslende i bakgrunnen
Og setter en klump i halsen din
Setningene ruller avgårde som toner i en melodi
Bildene og tankene fletter seg umerkelig sammen
Og du føler deg som en reisende
Et dikt som ikke presser seg på
Ikke holder deg igjen,
ikke lyver, ikke gir deg noen informasjon
Det river teppet bort og fanger deg i fallet
Ordene drypper ned fra taket
Klasker deg i øynene, fukter deg på leppene
De vokser ut av munnen min som sopper
Og så danser de rundt i rommet
Spretter fram og tilbake inni skallen din
De åpner meg opp
og viser det dunkende, pumpende,
rykende ferske myke hjertet
De skjærer en glipe i huden din
og strømmer inn i deg som en sildestim
Og så skvetter du til, med et "oi" og et "shit"
For du føler deg mett på en måte du ikke har gjort før
Og noe inni deg har blitt endret
Et sted inni der har nytt liv våknet
Og du vet du aldri kommer til å være ensom igjen
Et sånt dikt skulle jeg gjerne skrevet
