torsdag 21. juli 2011

Fraspark

En majestetisk albatross sneier frisyren min
trenger ikke spørre hvor den kom fra, eller hvor den skal
den er her, og det er nok

kort hår er herlig, det er utrolig lett å vaske
når hårene er lange, vikler de seg inn i hverandre og du vet ikke hvor du har dem
og man må alltid feie hår under teppet

en teskje sukker, en bøtte appelsiner, og femten flasker godstemning
var det Carl Fredrik hadde med seg da han klatret ut vinduet til klasserommet
for å sitte ved siden av meg på karmen
så tok vi hverandre i hendene og ble venner

det er så mye plass, jeg vet ikke hvor han oppbevarer det
og med et spørrende vesen er det mye som åpner seg for en
du kan stå her, eller du kan stå her, eller du kan rulle rundt i gresset

hvis du ønsker å forvirre ham, må du snakke med noen andre enn meg
han skjønner alt jeg sier, jeg skjønner det ikke
det er uante krefter i det hodet, i det blodet
du skal følge med, eller gå glipp av mirakler

her er en lue til deg, så holder du tankene dine varme i det kalde militæret
her er en skrivebok til deg, så har du en møteplass for de unge, ustyrlige følelsene dine
her er noen ting jeg sier, så husker du at du er et lysende menneske,
at jeg er din venn,
og at man alltid kan si ting annerledes og se ting annerledes

du er morsom og skikkelig skikkelig
en snurrende basketball
en gavmild kjempe







søndag 17. juli 2011

Odysseen

Jeg våknet en dag midt på veien
innpåslitne biler suste forbi
urovekkende folk stirret meg i senk
Gud var ingen steder å se
Jeg fikk kravlet bort til en benk
det kom ei jente, jeg tror det var fordi
hun vandret, slik jenter gjerne gjør
slik alle gjør
som aldri før
staten har bestemt at brosteinen skal byttes ut med glør
så det er ikke rart vi vil flytte
men vi flytter fra hverandre
vi flytter forbi hverandre
til et hus med mer sol
eller en jobb med mer gryn
men hva med meg!
vil du ikke heller ha meg?
vil du ikke heller bo med meg,
drikke te,
bake boller,
vimse rundt i nabolaget med meg,
jeg vil være med deg!
du og jeg og alle andre
bare ikke alle andre så mye, fordi jeg klarer ikke å ha alle i hodet mitt på en gang,
men jeg klarer deg, og noen flere
huset mitt ble påkjørt i dag
mens jeg gikk langs veien
jeg hadde glemt noe på kjøkkenbenken
det var bolledeigen
den ble misbrukt av bilene
jeg prøvde å ringe Gud
men han hadde vært på kjøkkenet, han òg
han var død
han var død, og jeg var alene
men du er fortsatt her et sted, rundt omkring, kring rundtom
hvis jeg bare leter
men jeg vet ikke hva du heter
og politiet er opptatt med å arrestere meg, de har ikke tid til å hjelpe meg finne deg
de har ikke tid til å finne seg selv engang
men jeg klarer meg uten dem
jeg leter i musikksamlingen min, på utestedene, i søppelkassene, under broene, på de kjempeveldige flyplassene, under vann, i filosofiboka, i andre jenters senger, til og med i trynet på forbipasserende bråkmakere
det er ikke lett
men det er ikke alle steder jeg har lett
så jeg må fortsette
mellom de mørke trærne, nedi pilleboksene,
under sofaen, i Afghanistan,
i de bunnløse øynene til gorillaen
til jeg triller ned det harde fjellet
og ender opp der jeg begynte
på en vei full av biler
full av kjedelige mennesker
full av djevelske lysende tavler
full av sssprit
full av ssslanger
og alle klappet.



fredag 15. juli 2011

Pulverkaffifugl

Lille, brune fugl
du er så flat
men konturene dine stikker ut
lille, flate fugl
sjokoladekrek
kaffehøne
du er så brun og god,
jeg føler jeg kan komme til deg
når jeg blir rufsete, puslete, snufsete
når jeg blir kald, når jeg er klistret i et intervall
kan jeg sykle til deg
og varme meg på kaffen din
lille, rene fugl
bare du har aldri løyet,
slått,
spottet,
sveket eller stukket av
lille, flotte fugl
jeg elsker deg.

onsdag 13. juli 2011

Slitne artisjokker

Jeg våger meg utpå. Hun tjorer meg fast. Jeg vasser uti, hun kommer etter meg. Jeg sklir, hun holder meg nede. Jeg spør om hun kan føle dette, hun bare klatrer opp i treet, stuper inn i buskene. Klokkerent og speilfritt og laksemiddag. Det var der jeg kom fra. Har ennå fisk i håret. Jeg har ennå havets uoppriktige stank på huden min. Du vet. Sånn at jeg glipper, sånn uregjerlig ånde, vill luft. Avslappende og avvæpnende. En åker full av gull. En sal av hjørnesteiner. Et hull fullt av tull. Åpne hjertet ditt for hverdagens tragedier. I en død blikkboks, i en død telefon, i en død stue, etterlatte håp og forliste drømmer. Jeg sniker meg ut av denne knuten. Jeg vil ikke, trenger ikke, orker ikke all denne asken. Et sted må skoene stråle. En gang må vi kunne være oss selv i all vår uanstendige, guddommelige visdom. Men jeg vet ikke hvor. Jeg går rundt og subber, henger etter spøkelsestog, danser til uhørte rytmer, griper etter usynlige kvinner. Jeg er kvitteringen du ikke ville ha, støvet på en gatelykt mellom Sibir og månen.

søndag 10. juli 2011

Du klippet meg med saks

Jeg kan ikke se deg
Du gjemmer deg godt
Jeg kan ikke føle deg
Du vrir deg unna

Jeg sitter på sengekanten
Jeg venter på en beskjed
Du uteblir som Jesus

Huden min blir hardere
Tærne mine nummes
Tungen min blir slurvete
Nesen min brenner

Alle har vært innom
Alle har sendt kort
Jeg så deg stå på jordet
Du snakket med en fyr
Jeg hørte deg gjennom veggen
Du snakket med en kråke

Duringen fra ventilasjonsanlegget
Klikkingen fra ovnen
De får hårene mine til å vokse saktere

Du klippet meg med saks
Klipp klipp
Uten baktanker
Klipp klipp
Uten bekymringer
Klipp klipp
Uten begreper
Klipp klipp
Uten beslutninger

Kryp under øyelokkene mine
Smugkikk på synene mine
Kvisetryne
Apehjerne
La meg gjøre deg gal
Klø deg til blods

Du kan kle deg i sort
Du kan kle deg i hvitt
Folk vil ikke kjenne deg igjen

Du kan snakke på norsk
Du kan snakke på fransk
Folk vil ikke snakke tilbake

Du kan hoppe fra et tre
Du kan spidde deg med penner
Verden vil ikke bli mørk

Du snoket i min skuff
Du dro i mine snorer
Nå er du innelåst på rommet mitt for alltid

Vi er ment for hverandre
Vi er de eneste

Jeg blåser bort uten din kjærlighet

Jeg smuldrer og blåser bort med vinden

Jeg mister fotfestet

Jeg mister munnspillet

Vinden uler som en sinnssyk ku

lørdag 9. juli 2011

What's the difference between me and you?

Kall meg hva faen du vil, du må uansett velge hvilken drink du skal ha. Valgfritt, sier du? Betyr det at jeg slipper å velge? Akkurat slik røykfritt betyr at jeg slipper røyk? Tror du har vært for snar når du satt sammen det ordet. Jeg er alltid koblet opp mot internett, jeg er alltid tilgjengelig for din beundring, din fortvilelse og din hverdagslighet. Jeg kan alltid ta del i dine interessante opplevelser, og jeg kan alltid finne mye rart i leksika eller på YouTube. Jeg blir hele tiden beriket med nye detaljer. Det sløver meg ned, underlig nok. Jeg trenger tid borte fra deg, du er ikke så interessant som jeg trodde. Jeg kan alltid drikke meg full, alltid ruse meg på et eller annet. Jeg kan alltid ha det gøy med kjente og ukjente på den sagnomsuste "Byen". Jeg kan danse, gaule, rive ned bord og stoler, kysse forbipasserende. Til og med bruke opp alle pengene mine. Men spriten svir i halsen, kyssene kjøler meg ned. Og jeg vet ikke om det er jeg som er rar eller om det er folk som er enfoldige, men jeg synes ikke det er så gøy å være med de fleste mennesker. Selv om de ser ut til å more seg. Så går jeg på skolen, siden jeg er så seriøs og smart. Jeg leser pensum og løser oppgavene, forklarer ting for de andre, stiller spørsmål. Jeg er veldig god til dette. Men det er like kjedelig! Nei, gi meg en film om noen som vokser opp, eller en bok om noen som det går dårlig med. Eller et dusin sanger om ulike ting som skjer med folk etter at de ble født. Der trives jeg. Der utfordres jeg, der tilfredsstilles jeg, der gripes jeg. Vis meg et stykke om en som går seg vill i et drømmelandskap, hvisk meg et dikt om å bli soldat. Gi meg en historie med litt brodd i. La insektene bite, la jeg-personen dø, la bakken åpne seg under meg, gi meg en grunn til å løpe. Så skal jeg løpe. Jeg er god til å løpe. Men jeg gidder ikke løpe for å ligge med en bevisstløs pudding som liker delfiner og six-pack. Ikke at jeg har noe imot verken delfiner eller six-pack. De er bare ikke sååå spennende. Det er heller ikke adrenalin. Så jeg er lei av å stå på brett og å kaste vannballonger på fremmede. Jeg vil heller kaste hjertet mitt på fremmede. Haha! Det er der fremtiden min ligger, innen hjertekasting. Målet mitt er å kaste hjertet mitt tvers over jordkloden, senere også ut i verdensrommet. Jeg øver hver dag på munnspillet, jeg kler meg urovekkende, jeg skriver byksende setninger. Alt er for å slipe brodden min, så jeg kan åpne folk før jeg kaster hjertet mitt inn i dem. Jeg er desperat, hvis jeg ikke får til dette, vil jeg ikke ha noe som helst til jul. Nå hører jeg på Dr. Dre, og nå drikker jeg Zubrowka, jeg må ut og hilse på vennene mine, de har ankommet den glitrende Byen.

onsdag 6. juli 2011

Time Passes Slowly

Et trykk på klokka. Ingen åpner. Et trykk på siden. Hun knekker sammen i latter. Dynen kjennes så myk, hendene hennes er overalt, jeg tror ikke jeg kommer til byen i kveld. Det er trær på soverommet vårt, store og fine, de sjenerer oss ikke. Hun pakker seg rundt meg som en koalababy, og jeg må smile. I rommet ved siden av er det papirer og brev, skolebøker og uløste oppgaver, de virker så harmløse og hvite fra denne vinkelen. Alltid skal folk mase, alltid skal folk legge fra seg mas, jeg kan ikke la det gå inn over meg hvis jeg ikke vil bli sur. Og det er det ingen som vil.

Drøm søtt, lille gutt. La oss trille over sorgløshetens åser til vi feller tornene for godt.