noen ganger

snegler synger dødens sanger
fremtiden er fager
hender henger ned fra himmelen,
og jeg kan ikke finne barna mine

hjorter horer for helvetes hester
ting tar tid, tigere tar liv
en bombe smeller i det fjerne
og oksene faller døde om

på pinnens perrong passer politimenn på
å ønske seg den andres kone
å bevege samfunnets hjul
til saften spruter

Knel for boblene

Du tror du vil finne svaret skrevet på ei side
du tror at å trakte etter glimrende ideer gjør deg større
og at hver diskusjon vil ta deg lenger
men når alle bøkene er trakterte, og hvert ord er luftet
vil du fortsatt være helt vanlig
strålene i hodet ditt vil blekne når du prøver å ta dem fram
du vil ikke skinne, du vil ikke finne attråen du så sårt ønsker
ikke fordi du ikke er smart
ikke fordi du ikke er rettskaffen
ikke fordi du ikke har tygget på hver gren av klassisk filosofi
det er fordi du ikke kan danse og synge med pikene
din storhet gjør deg ufølsom
blomstene blir knust av dine voldsomme argumenter
og du klarer ikke finne på noe fint
selv om du er omringet av folk som kan.

Du velter rundt som en snegle med bokstablene dine
den kjedelige prosaen din som ikke går noe sted men bare snerrer
fra en pøl av kroppsvæsker som du så ubekymret deler med verden
mens du føler deg selvtilfreds med at du kan være så spontan og fri at du bare gjør fra deg hvor som helst
men friheten din stopper der.

Ekte frihet er å kunne få jentene til å smile
og å få guttene til å grine
med en liten
                   knekk i setningen
eller et vips og så var regelen omgått
regelen som du er så stolt over å kunne.

Feberblues

jeg er alene
jeg er alene
jeg er alene
jeg er på rommet mitt,
på gata,
på flyet,
på hytta alene
jeg er en knugende følelse i magen
jeg ligger skutt på fortauet
jeg danser gebrokkent foran vinduene og folk stirrer
jeg er svimmel og forvirret og jeg vet ikke når bussen går
jeg surmuler med djevelen
inni en kokong av mel
jeg tør å ringe
men du har mistet mobilen igjen
jeg ringer som en diger kirkeklokke
jeg rister og vakler og flytter føttene i en pervers rekkefølge
jeg faller og ruller utfor
og kolliderer med blomsterbedet

du ser på meg som jeg var et eksotisk dyr
du ser på meg som jeg var en rar film
og så en vakker dag ser du på meg som du så etter noen å henge med
og så faller det hellige regn