livet

jeg satt pris på det
det klikka ikke helt, men
det tilfredsstilte

karate kjempekul nummer en

oppå alt det andre
det som ikke vedgår dere
eller vedkommer oss
det som smyger seg forbi fingrene
som kryper oppå alt vi hadde
samlet oss
for å komme oss vekk fra
og unngå
denne ubehagelige opplevelsen av deg selv
men som skriker deg i ansiktet
og lytter så altfor nøye til hvert ord du tenker
dyret uten ansikt
kroppen uten hode
hud og ikke mer
hår og aldri igjen
ikke oppå alt det andre
som kom seg forbi
et sluk i sjelen
en forstyrrende sang
og du ligger der forslått
med deg selv i armene
og risikerer livet ditt for deg selv
hvem, sa du?
hvorfor ham?
hvorfor ikke meg?
det kommer ikke noen andre
det blir aldri noe av
hvis ikke det blir ham!
altså meg
nei, ikke nødvendigvis
og ikke med det første
den førstefødtes føderett på forrang og fremragelse
i en ubrutt sirkel av idioter
i en ubrutt ring av katastrofer
smetter han unna
og etterlater oss
med hverandre
hverandre
hveranfg

Nei

Vel, de stygge barna har lagt seg og de vakre tar på seg støvlene sine
Klokken slår for en ny massakre nede ved disken
Jeg holder meg hjemme og puster liv i noen gamle bøker
Lar jævlene kjempe krigen sin selv

Du kan ikke bare trampe inn her og kreve å få et par av møblene mine
Du kan ikke bare forsyne deg av lenestolene mine fordi du skal ha usmakelige gjester eller fordi du skal drive dank som en pompøs geit
Jeg er ingen venn av udyr
Jeg står for ærlighet og hengivelse til noe vanvittig og stort
Jeg står IKKE for apolitisk vrøvl eller stormannsgale anarkister
Hvis ikke du kan bry deg nok til å prøve å skjønne hva du selv snakker om, hva du selv driver med, hva du selv drømmer om, for ikke å snakke om hva andre drømmer om og innerst inne ønsker,
hvis ikke du gidder, hold kjeft!
du har ingenting med å snakke som om du har noe å si
enten du er en lathans som offentlig forkaster "systemet" fordi du ikke har peiling selv eller du er en redd gnom som tror alle er ute etter deg og du vil ha meg til å være ditt jævla emblem eller du er en psycho eks som tror du kan vinne dama tilbake ved å være ekstrem og pervertert autentisk eller du går rundt og snakker stygt om det jeg gjør og likevel vil at jeg skal gjøre det for deg eller du bare hører på dritmusikk og ikke kan respektere at andre hører på mer eller du tror det er kult å latterliggjøre folk som er annerledes..
få deg en jævla hobby
jeg har ikke tid til å holde noen galla for deg.

Snømannen

En sen kveld jeg gikk hjem
passerte jeg skolegården hvor jeg pleide å leke
Og i lyset fra en enkel gatelykt
fikk jeg øye på en forunderlig, forfrosset figur
Kinn av is og spinkle pinnefingre
en forvrengt gulrot til nese
og to harde steiner som stirret ut på meg
Jeg tenkte hvordan har du kommet inn i verden?
lille snømann i juleferiens ødeland
Ble du som meg skapt av andre
Latter og moro på et mykt underlag
førte til klumper som klumpet seg sammen
Og menneskene ville lage en til av seg selv
Vi ble formet av andres inntrengende hender
Velmenende og insisterende klapp og klassing
litt mer sånn og bort med dette og her har du en potet du kan bruke som hjerne
Når så natten kommer og de går hjem og du blir i igjen i den ensomme kulda
hardner du bare til og fortrekker ikke en mine
Men når noen du ikke kjenner finner deg neste morgen
og kommer bort og drar av seg vottene og tar deg dels i panna dels i øyet
som er skikken blant unge barn
så blir du varm, og for en rar følelse det kan være!
Du blir myk og svak og du begynner å renne
og du klarer ikke lenger å holde på maska
kanskje du mister nesa di
eller øynene dine triller ut foran barnet
og så vil hun ikke være med deg mer
for ingen liker en plaskende pudding
og så blir det kaldere enn noensinne
og du fryser fast i din forkvaklede forfatning
Så står du der til evig tid, alene, uten nese, kanskje noen til og med sparker i deg
Helt til en dag solen kommer
og tar alle sine barn tilbake.

Når det er for sent

Krateret i veggen stirrer på meg

jeg står i døråpningen med sengetøyet i armene

og jeg hulker

Hullet i veggen tenker

"for en taper"

jeg bretter kroppen min og legger den på plass

Ungene har ikke lagt seg

de kravler ned trappene

som edderkopper

velter og triller ned trinnene

en, to, tre

fem, seks, sju

plutselig har jeg hele eplekurven rundt bena mine

og de drar meg ned i noe kaldt og ufyselig noe

Desember

Med bøyd nakke og hatten klemt tett inntil brystet
Går jeg gjennom byen
Ingen her kjenner navnet mitt
Elleve millioner flakkende døgnfluesjeler
Og nittini millioner lys å trekkes mot
Over kjøpesentrene og i alle de glinsende telefonene
Men de er svikefulle
Lyset svir og jeg prøver å skjerme øynene, men det borer seg gjennom fingrene mine
Jeg går inn i noen butikker
Butikkene går inn i meg
Og så ser jeg etter en venn å kjøpe
Eller noen jeg kan selge familien min til
Men det er bare en følelse
Bare dumme, gamle meg
Som ikke har grep om virkeligheten