Ta på deg buksene igjen

Uhumske tusser tusler under våre føtter. De kan gjøre deg spedalsk, de kan stjele hodet ditt. Aldri gå ned, aldri aldri. Aldri snakk til dem, aldri. Du er et barn. En spurv i helvete. Ikke la vingene dine brenne opp. De vil kravle inn i åpningene dine, de vil gomle på ditt myke indre. Fly høyt mens du kan. Fly opp mot solen, i ly fra skyggene. Se på meg, jeg er lemlestet, øynene mine har sprukket. Jeg fulgte etter henne ned under jorden. Jeg åt uten skam. Så kom småkrypene, og hun så bort. Mens jeg ble spist, mens jeg råtnet, så hun en annen vei. Ikke gå den veien, hold deg unna veier, fly høyt, la jenta klatre opp etter deg. De gode tåler lyset.

En hinne av barnslighet

Tretten dører, alle morkne

to elskere går hånd i hånd

de svinser forbi

de hører ikke skrikene

de ser bare kjøtt

dørene svikter snart

og det venter noen bak hver av dem

de har ventet lenge

dypt under havets overflate

elskerne setter seg ved vannet

de leser hverandres blikk som arabiske dikt

det hamrer på de skjøre dørene som leder opp av vannet

men de to hører ikke

de er opptatte

de har hverandre, og de trenger ingen andre

de danser, får sand mellom tærne

månelyset åpner opp kroppene deres

jenta fikler med sitt drømmehår

gutten flytter seg nærmere henne

de smiler i ti år

og plutselig sprekker det

de andre har brutt opp dørene

og de kommer etter dem

noen løper, noen kravler, noen flyr

de brøler i kor, så det høres ut som at det er selve Djevelen som snakker

"sett på dere! luktet dere! lengtet etter dere! vil ha dere! vil ha dere! nå! nå!"

og de snuser på gutten

smaker på jenta

og de hviner av fryd

nå er det de som ser kjøtt.

Hva er egentlig problemet til Sky?

Det er et ønske jeg har, å være vakker og ettertraktet. Men min egen personlighet river drømmen i fliser. Sjelden kan jeg få folk til å vibrere i den gode, søte frekvensen hvor samtalen flyter, latteren spruter og hendene møtes. Jeg er som en vandrende statue. Jeg viser ikke følelser når jeg skal, jeg klarer ikke vekke hos andre de følelsene jeg vil. Vi smiler høflig, å, Gud så høflige vi er! Du spør meg hva jeg vil, og jeg sier jeg ikke vet, bare fordi jeg ikke vet hva du vil, for jeg vet jo hva jeg vil. Men jeg vil ikke støte deg. Så vi gjør noen halvhjertede, halvtriste greier, for ingen vil støte den andre ved for eksempel å foreslå å pule. Du vil ha det gøy, og du vil snakke om morsomme ting og du vil vibrere i den gode rytmen. Jeg sier bare ja. Det kan vi godt.

I mange år har jeg spurt om det er meningen at jeg skal være så apatisk eller om det er noe fremmed som spiser på hjertet mitt. Bryr jeg meg bare om helt andre ting enn vennene mine? Det ville være grunn nok til å dra fra hele greia. Men det er andre forklaringer. Kanskje jeg bare venter til jeg vet hva de liker før jeg slipper meg løs. Nei, til og med mine beste venner føler bare av og til det jeg føler, liker det jeg liker, har det gøy sammen med meg - og ikke bare ved siden av meg. Hvorfor kan jeg ikke svinge mer? Hvorfor kan jeg ikke få dem til å elske meg, trenge meg, danse til rytmen av min personlighet? Jeg vet at jeg er ment for å tenne fyr på folks hjerner. Men jeg får det bare til i rykk og napp. Jeg er som ditt yndlingsalbum med et hakk på hvert eneste spor. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal fikse meg. Jeg kan alle de sosiale teknikkene, men jeg greier ikke vurdere når de skal brukes. Jeg er dum!

Likevel har jeg en velutviklet sans for det sublime. Jeg kan gjøre en toalettbørste til en hellig skatt, en flue til en valkyrie. Jeg skulle bare ønske jeg var bedre til å dele disse fornemmelsene. Da ville jeg fått fitte. For det er virkelig vondt å ha alle disse kule vennene uten å kunne være kul selv. Jeg mener, folk som er ukule innerst inne finner seg fint til rette blant andre ukule. Men jeg er bare ukul på utsiden. Mitt harde mongoskall. Jeg er kyllingen som ikke klarer å komme ut av egget. Jeg bare triller over vennene mine, deres problemer, deres gleder, verdens kriser og togkonduktørens vitser. Alt går meg forbi, slik jeg glipper forbi alle. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal bli en del av verden. Jeg trenger hjelp! Jeg vil ikke være en intelligent nerd, jeg vil være en levende, brølende bølge av akkurat det du trenger.

Du må gjøre det selv, Sky. Du må vekke kreftene dine selv. Du må ut og prøve ting. Du må ut og forme sivilisasjonen med hendene.

Renessanse nummer tre

Dette er den nye greia, jeg skal begynne å filtrere ordene som renner inn i bevisstheten min, før jeg slipper dem ut. Sånne horder av fri assosiasjon - intuitivt, ikke logisk, forståtte utsagn - har visnet til absurditeter og uanstendig kremete måter å snakke på. Det har jo seff sine uovertrufne representanter, det er en million eksempler på at fri assosiasjon var den riktige teknikken å bruke. Men i min egen bibliografi har det lenge vært en råtten frukt, en utslitt teddybjørn, en gammel vits. Jeg har gjennom min omfavnelse av min ville fantasi, blitt helt fantasiløs. Så jeg vil skjerpe meg. Bruke færre metaforer, bruke færre billige oppmerksomhetsfangere. Ha mer stil, mer rytme.

Det er spennende tider, jeg må velge hva slags yrke jeg skal lære meg. Planen er å prøve ut veldig mange ulike kunster og vitenskaper, for å se hva jeg er god til eller hva jeg liker. Jeg vil male (død hest i seng; stue befolket med hodeløse; cowboy på t-banen; Jonas som maler kjæresten sin naken; karneval/maskerade/dyr og guder og uteliggere; etterlikne "Sjalusi"; skoleklasse på syre; farmor som rockestjerne; illustrere noen ting fra Dylans låter, skrive - innen alle sjangre; med struktur, fokus, og punch, synge, spille piano og munnspill, lære japansk og kinesisk, lese psykologi, lage film, spille teater, klatre og løpe, forstå verdensøkonomien, få skrubbsår, drikke meg full, spare penger, jobbe!, danse, kysse jenter, gjøre husarbeid, tagge kinesiske tegn, snakke med fremmede om liv og død, lage mat, meditere, være resepsjonist i Kardemommeby, plukke opp sosiale signaler, innrede rommet mitt, skrive et sett komplimenter til hver av vennene mine, komme i slåsskamp, bli initiativrik, lese bøker:

Nietzsche ("Tragediens fødsel"), Foucault, Camus, Sartre, Wittgenstein, Kierkegaard, Konfusius, Knausgård (den første), "Art of War", "Hedda Gabler", "Howl", "Syreprøven", "Basketballdagbøkene", "Axolotl Roadkill", "Bound for Glory", "Moby Dick", "Iliaden", Bibelen, Koranen, "Metamorfosen", "Mrs. Dalloway", "Tusen og en natt", Schopenhauer, "Steppeulven", "Bhagavad Gita", Carl Jung

En av mange

Jeg har laget film. Creds til Clutch for sin låt "Mercury". Og takk til alle medvirkende linselus!

Månelemurenes skattkammer #5 - Nujabes

Nujabes var en japansk hip-hop-producer og DJ. Han lagde svevende musikk med beats som likner elveklukking. Godt å høre på, det løfter en opp, sender en bort. Jeg liker å høre på det når jeg tripper.

Dark curly hair in a window

Dark curly hair in a window

creepy crustacians on the floor

she must be my widow

they came out of my bedroom door

Myself, dead, on the porch

she begged the villains to cease

they lit me like a torch

left my wife alone to freeze

Floating past the fridge

of all the fine foods we bought

looking over the ridge

of the deep happiness we sought

Golden strokes of sunlight

wake me up from a dream

My mind has to fight

Things aren't always what they seem

-Random Ralph

Egg i gresset, på taket, bak kjøleskapet.

De samles i kveld for å diskutere plommer.

Dialectic heart

I'm at war with myself

you say I love you, and I do

then suddenly I strike

with soft meat and slender songs

wish we could just explode

but the covers are warm

and the glass of water

is sitting there

I'm at war with myself

touching my penis

you break down in front of me

I want to hug you

but I threaten myself

see, it's all so sweet

even when I hit you

we can laugh

and kiss

I'm at war with myself

no chairs left for me

I was waiting for another girl

so you went alone

now there is a man in you

he isn't me, he doesn't even read

but he takes you to bed

from the empty place I dropped you

I'm at war with myself

can't even eat without you

you were my planet

space is cold

Sugarfree

I breathe your skin, you smell of candy. Something draws my cup to you, steaming. You crack my bones with a smile. Underneath my navel are you forcefully nice nothing salty just a tiny civilization. I see you in my dreams in my boat in my room. You were something leaping out from the movies. Flying across the sheets, lifting me up through the ceiling, showing me the birthplace of stars. I feel like a clay doll in the lap of a goddess, though only for a little while, and then I grow. Climb my branches, woman. Walk the clouds with me.

Svevende tyggispapir

Hvorfor er vi sånn mot hverandre? At vi legger ut agn, og så stikker? Først gjør hun sånn, så vil hun ikke mer, så ser jeg hun gjør det på en annen. Hvor skal jeg gå? Hvor skal vi alle gå? Når ingen blir. Når ingen vil holde seg fast. Jeg skal remikse dere. Så dere kan sitte i sirkel og synge sammen. En gang fjernt i fremtiden. Nå sitter jeg bare på denne benken og føler at jeg driver rundt på havet. Vennene mine er spøkelser. Skulle hatt hval, vet du. En stor, godhjertet fisk. Noe som varer selv om alt annet flyter. Hvorfor slo jeg opp med Thea? Fordi jeg vil være med de andre jentene. Men de andre jentene er tynne som papir. De er tørre kvister og reklameplakater. Nei, det får vi ikke håpe. Jeg håper de også kan ha det gøy og vise omsorg. Thea er iallfall litt av ei jente å dra fra. Akkurat nå er jeg alene på plassen, langt ute på vidda. Føler meg helt amputert. Hvor er blodtilførselen? Kan like gjerne legge meg til å sove. How does it feeeeel?

Alt var luftspeiling. Jeg har ingen steder å falle. Så jeg holder meg fast i lakenene.

I spent my whole life sleeping

Himmelhud

Du kom haltende med lua trukket ned

du var et blåbær kunne jeg se

bundet i sigarettrøyk og dårlig pikk

alt du ville ha var en magisk trikk

Vi snakket sammen, om ting som står i avisene

uviktige begreper, umenneskelige aktiviteter

da du lå der ved siden av pcen min

kysset jeg bare nesen og munnen din

fottrinn i gangen som liksom svinser

to fangende øyne som kameralinser

når du drar er det som kvelden

var det du eller jeg som bygde fellen?

bena mine er for lange, jeg tråkker overalt

jeg hørte på sangen, men nå har jeg falt

hvis bare jeg var litt avstumpet

som en koselig stubbe, mindre overrumplet

etter alt å dømme skulle du vært min brud

jeg vil virkelig savne din himmelhud

jeg vil virkelig savne din morgenglød

jeg vil savne dine hvite brød

alt er en vits, hva er det jeg tenker

jeg er bundet i forestilte lenker

du lærte meg å puste

uten deg vil jeg ruste

halve meg sier unnskyld vær så snill ta meg

tilbake og hjem til lille bille

men jeg kan ikke, jeg stoler ikke på at jeg

ikke vil begynne å trille

og bringe et fjellskred over min

yndlingsblomst

det vil bli så ensomt, og så strevsomt

men kanskje en dag kan vi bli en lykkelig evig

sammenkomst?

du er så snill

og ganske vill

et stjernebarn

så veldig varm

du er den beste tingen jeg vet om

jeg må visst være fullstendig tom

alt du gjør og alt du sier

er solskinn og små bier

vil du ha meg hvis jeg er sikker?

hvordan vet jeg om jeg er sikker?

det er ennå sant at den beste tiden i mitt liv

var da vi to fant den magiske trikk

Prøver å være litt seriøs

jeg ligger på sengen og tviler

min triste kvinne bare hviler

jeg vil hjem

jeg vil ha en klem

j'aime tous les femmes

for å berøre gir meg sånn fin følelse

og de ser på meg

men jeg er for grei

eller for seig

for en lett jente å tygge

snart blir jeg helt annerledes

du kan snakke med meg

du kan bli venner med meg

jeg kan være her for deg og meg

du må velge og vrake, sky

du må være en sammensatt karakter

ta på deg buksene

ta av deg buksene

se dem rett inn i kameralinsene

snurr dem rundt

og løp

Håkan Hellström - Minnen Av Aprilhimlen

Nyere histories mest spennende helg

- fått CS-besøk av en kunstner fra CA/NY som trykker ut skulpturer med en 3d-printer og henger dem opp i offentlige rom, vi åpnet oss for Bergens tusen vakre sider - betatte, med hvert vårt kamera, vi har vært rundt på skolene og solgt kråkemedisin, vi har blitt venner med Nygårdsnarkisene, vi har blitt venner med mange folk i forbifarten, og jeg glemte å hente to CouchSurfere og jeg ble dødsstresset men så fant vi dem likevel og da ble alle kjempeglade, jeg så Håkan Hellström og ba ham spille "Aprilhimlen", men han hadde spilt den før den kvelden, så han sa "förlåt" (men så spilte han "Det Er Så Jag Säger Det", og den er nydelig som en solregnskur) og vi så verdens beste live-band, Midnight Magic, og jeg fikk yndlingssangen ("Wu-Tang clan ain't nothing to fuck wit") til den råkule keyboardisten, og Erlend Øie danset som et eller annet nytt musikalsk instrument, og vi tok medisinen vår og alle stedene ble runde.

PS: Også stjal jeg siste nummer av Cupido fra Statoil!