Navnet ditt

Navnet ditt skulle ha vært en gammel, kjær melodi
Hver gang noen tar det i sin munn, skulle løvet sette i å rasle og motorveien gå over til å hviske
Bakeriet skulle dufte deiligere og farven på himmelen skulle snu
Fra første til siste bokstav skulle flokker av fugler svinge og stupe og stige samtidig med bakkene i navnet ditt, når det blir kallet fra høye steder
Birgitte, Birgitte
Er bølgene som svømmer så langt at de glemmer hvem de er
Er brisen som svinser rundt i nabolaget
Birgitte er et krøllete hår på en seks år gammel brasilianer som sitter og dagdrømmer
Birgitte, Birgitte
Du kommer som sollyset gjennom trekronene
Du kiler meg på ryggen og blåser luggen min fram og tilbake
Birgitte, du er jenta blant jenter, du er drømmer og ville dyr

Språket, det er mat!

Store ord for å krympe meg
Lange linjer for å slette meg ut
Ingenting er så ydmykende som oppstyltet tale

Å sette punktum er ingen sak
Det er kommaet som er trofédyret
Å vite når en skal ta et skritt til siden, og likevel fortsette etterpå

Føle, føder, fulgte, har fridd
Tiden vrenger minnene,
Men ordet forblir som et fossil, som porselensfiguren du ikke vil ha i stua, men heller ikke vil kaste

Hvem har bestemt at hutre heter hutre
Hvem ville det sånn at vi skal få velge mellom tre kjønn når vi vil kjønne noe
Språket er vårt og språket er sitt eget

Hva er forskjellen på tre og fire
Hva er substantiv, egentlig
I hendene på en riktig kan spørsmål føde verdener

Jeg vil gjerne være generøs med ordene,
Men jeg vil jo heller ikke bruke flere enn man gidder å spise opp
Det er ikke særlig stas å hive ord i søpla