Snakker du til meg?

Hvis du snakker til meg, hvorfor sier du det ikke som det er på en måte som ikke veiver med armene eller bruser med fjærene?
Jeg hører bare hyperkoblinger til tekster som jeg ikke har tilgang til fordi jeg ikke er innrullert på det studiet eller ved det universitetet.
Jeg hører bare klumper av design, voldtatte begreper og liksompoetiske slagord kjøpt under disken hos folk som umulig kan være vennene dine.
Jeg er ikke utdannet nok til å forstå ord som noe annet enn kommunikasjonsmidler, jeg er ikke utdannet nok til å forstå at vi umulig kan si noe av betydning.
Det er en vilt populær idé om at prat om usynlige ting må være kryptisk, men huff.
Jeg mener at hvis jeg er kryptisk så er det fordi jeg ikke alltid er så flink til å uttrykke meg, ikke fordi jeg går inn for å forvirre.
Men hvem vet, kanskje jeg er en større tåkefyrste enn en hvilken som helst politiker eller humaniora-student.

Problemet er kanskje dette kravet om logikk og tydelige holdninger. Kanskje hvis jeg slappet mer av, og du slappet mer av, så kunne vi utvekslet klumper av sement, voldtatte snømenn og virkelig poetiske små hikst som kommer fra våre egne innvoller. Vi burde ikke kreve av diskursen vår at den skal være glatt og bestemt når vi selv ikke er det.

Jordbær med fløte

Hun kniper sammen. Hun ser bort. Hun ler ikke. Kjennes ut som at jeg svetter. Jeg snakker bare om bading og mat, skitne klær og toskete ting. Hun vil snakke om hvordan en familie bør fungere, hvilke filmer som er "bra" og om at hun ikke vil bli kjedelig trist og for gammel.

Men jeg har lisens for å være enkel. Også for å være stille, klumsete, staccato og rar. Fordi hun kommer bakfra og holder rundt meg, fordi hun sier ting som at hun liker meg bedre enn en fyr hun alltid har likt best, fordi jeg har en hettegenser av skog som hun sendte hjem til meg med posten. Kanskje noen vil si fordi mitt ansikt har en attraktiv karakter, fordi jeg har en dypere språkforståelse enn praktisk talt alle du kjenner, fordi jeg har en tilsvarende dyp forståelse av filosofi og logikk, fordi jeg er gjort av ånd og edle drømmer og kjøttet mitt dirrer med undring og speiding etter den gode sti, fordi jeg er kreativ som en supernova, fordi jeg er omtenksom og fordi jeg elsker henne.

Hun traff meg som et lyn fra himmelen, vi er ennå omgitt av røyken fra den gangen. Når jeg stavrer meg opp bakkene, står hun på toppen, verdig og uredd som Kong Håkon på rådhusplassen. Så strekker hun ut hånden sin og drar meg inntil seg så frosten går ut av kjøttet mitt. Verden lyser opp og jeg kan ikke se skyggene jeg vanligvis flykter fra. Hun er så vennlig, hun sier aldri nei eller andre ting som ikke smaker godt. Hun er så pen, jeg tilbringer mesteparten av tiden med bare å se på henne mens hun rydder, sitter med knærne mot haka, eller snakker entusiastisk om akkurat de samme tingene jeg selv tenker på. Hun er så elegant, smart, morsom.

Hun ser på meg med vidåpne øyne. Hun skjelver litt i munnviken. Hun bryter ut i latter. Jeg føler meg vektløs og ingenting er i veien.

Min opprinnelige formløshet

min opprinnelige formløshet
skynder meg forover, nei
dytter meg i bakken
sparker meg i gørra
klatrer oppover sangene
og slynger seg nedover lyktestolpene
jakter ingen bestemt
et åpent vindu frir til fantasien min
river meg i filler og trollbinder fillene så de danser
jeg gaper
jeg raper
se, virkelighetens kategorier i ekstatisk samkvem

Strolling

Soft feet strolling and crooning their way into my garden
Her perfect knees are rolling and zooming towards me
I'm stopped in my tracks, she's prying open my cracks
My insides toss and turn and churn and burn and pour downwards

Divide the stiff tongue

Smoky hazelnut mist behind your lips out of your mouth rushing with grace, oh!

Fear of choking covers your eyes like melted sugar.

Tightly wound crossing cars burning the streets and every pedestrian since 1913.

Sliding doors at the ski resort, ooh wee!

The magic burger can't fight any longer, they crushed his spirit with dread cutlery.

I wish you would hand me the liquorice love.

I wish you would call me from your window, darling.

I can't fucking breathe when you don't smoke my hazelnut mist.

Toots Thielemans – Vem kan segla förutan vind?

Mad chill.

genesis

Kan være fint å gå seg en tur på steder som ikke krever å vite ens stilling, ens eiendeler, ens personnummer eller ens klesstil. Bare snuble rundt i gjørma, synge med beina og smelte tilbake til sin opprinnelige mangel på (potensiale for) form.

Huset på prærien