Akademienes vise

og skulle jeg dra til en annen verdensdel for å lese gamle tekster sammen med andre?
skulle jeg legge meg i selen for å lese knusktørre blader fra døde trær,
i Babylon eller Kina, i Amerikas store skoger eller Hellas?
så jeg kunne bli en ekspert, respektert som en ekspert, mistrodd og ironisert over som en ekspert
bruke dagene på å avgjøre om en tekst handler om familieliv eller staten,
datere når man oppfant abstraksjoner,
knuge på oppfatninger om hva skjeletter - nei, støv - foretok seg for ti tusen år siden?
gå til bakeriet og kjøpe en annen slags frokost enn den jeg ville kjøpt her
mens jeg lurer på hvorfor ingen er interesserte i det jeg driver med
å følge forfedrenes fotspor bakover i tid
så de første bål og de første klasserom blir til å ta og føle på
hva skulle det tjene til? en iling i ryggen og ikke mer
men ilingen er det jeg puster for

Grafitti

og kunne det stå fram noen
fra ordrekkene og melodiene
som var tom og åpen
en som av kryptiske knuter
stod opp og snakket rent
rett fra evighetens perspektiv
rett fra sigarettens hemmelige liv
som lot vondt være vondt
en av de eldste kretser
som ikke er et individ, men en verden