Mvh. Dyret

Stillhet. Mørke. Være alene i leiligheten. Det gjør meg livredd. Fortida, framtida, nåtida, de har alltid vært viklet inn i hverandre. Når jeg er helt alene, uten musikk, uten telefon, uten noen der til å høre meg gråte, da kommer hele livet mitt på besøk i form av en vind. Når det er bare meg, er det ingenting å holde fast i. Bare øyeblikk, uker, år som glapp, som jeg brant opp på gata, som ingen lenger vil ha. De er alt jeg kan holde fast i, og jeg slukes av en malstrøm av bommerter, ubrukte sjanser, utemmet frykt og sinne, måneder av galskap, år av labyrintiske spaserturer fram og tilbake, alltid må jeg tenke over det før jeg gjør det, men så gjør jeg det aldri, og da må jeg plutselig gjøre alt på én gang. Drikke, pule, velte veggene, sprenge alt jeg bryr meg om, bare sprenge det bort. Jeg er en demon. Jeg er en storm. Til jeg roer meg ned og blir dus som et hamster. Eller en papaya. Jeg har alt en mann kan drømme om, alle muligheter du kan tenke deg, vet du. Men jeg er ingen mann, jeg kan tenke meg så mye mer enn en mann, og jeg knuses under vekten av drømmene mine. Hva, tror du jeg drikker for å ha det gøy? Jeg drikker fordi jeg ikke vil høre på meg selv. Jeg drikker fordi alkoholen - løsemiddelet - skyller bort drømmene mine, lirker meg ut av knuten av uferdige planer, planer som er for langt vekke og for tåkete til å begynne på. Jeg skulle ønske jeg var en mann. En som liker å se på fotball, gå på jobb, spise biff, være dum og frekk og fornøyd med seg selv. Jeg drikker for å bli det. Men det tar livet av meg. Jeg forsvinner, celle for celle, synapsene mine klippes av, jeg synker ned i vannet som en fullrigger som blir til en yacht som blir til en cabin cruiser som blir til ei jolle som blir til treverk og rustne spikere. Jeg synker helt alene ute på havet. Fordi jeg vil ikke rope etter hjelp, det er jeg som hjelper, det er jeg som seiler for fulle seil så jeg nesten letter fra overflaten og opp mot fuglene. Jeg er en demon, forstår du det? Jeg kan gi deg alt du ønsker, jeg må bare spise hjertet ditt. Jeg smaker på saltet på armene dine, jeg viser deg verdener som ikke finnes, jeg stryker deg på låret, og jeg tar en liten bit av hjertet ditt når du ikke følger med. Når du ser stjernene jeg ser, men som jeg ikke når opp til, gnager jeg på hjertet ditt til du ikke kan høre basslinja lenger, til du bare ser helvetet jeg ble sendt fra. Jeg er et sort hull. Du er en mann eller kvinne som søker noe større. Det er ingenting større. Hold deg unna. Ta tak i gresset, biene, glatte små steiner i elva. Hold deg fast i lyktestolpen, knappene i skjorta di, cappuccinoen, alvene og englene dine. Jeg er altfor tung, asfalten , internettet, til og med døden, rives i filler av mine fingertupper. Det er bare én som kan felle større tårer enn meg, og Han er ikke til å bli klok på. Folk deler ut "telefonnummeret" Hans, som om Han satt på et kontor slik som sjefen din. Jeg er Fienden. Han sitter ikke på et kontor. Han er overalt, inni alt, utenfor alt, og Han er alt som kan la deg dø. Dø på ordentlig, ikke slik jeg kveler deg sakte, men dø på et blunk og bli fri. Det er bare så vanskelig å se forskjell på oss. 

PS: Drømmer er giftige.

Ehe

Hold meg fast mellom fingrene,
Og gni meg ut som blekket mellom sidene
Lokkene dine krøller seg rundt tærne mine,
Krøllene dine lokker meg ut av klærne mine
Hold meg fast med blikket,
Jeg kan føle det der stikket,
Ikke si at du vil ikke. Ikke! Ikke!
Du legger meg i bakken med de øyenbrynene
Kom, la oss se hva som skjer under dynene
Kan du pensle meg med malingen din,
Blir jeg pusen din, hør på malingen min
Lyden av nytelse surrer rundt i rommet
Det er max ytelse, vi flyter på skummet
Du ser ut som et vilt dyr jeg har lyst å fange
Legg deg ned hos meg så vi kan bli mange
Når du hopper på meg, føler jeg meg diger
Hvis du kjenner etter, kan du merke at jeg stiger
Ta tak midt på med dine sterke hender
Kom igjen, jeg vil være mer enn venner

Månelyset, kanskje

Jeg er et vilt dyr. Et rovdyr som lusker i buskene. En formløs, skiftende skygge i øyekroken, som følger etter deg. Selv om du har hørt meg, har du ikke forstått hva du har hørt. Selv om du kan føle sporene mine i jorden, gir de ikke mening for deg - i hvilken retning har jeg gått? Én gang så du meg stå rett foran deg. Jeg var så nær at du kunne kjenne pusten min på huden din. Et tungt, rolig utpust, etterfulgt av en litt for lang pause. Så et voldelig innpust i siste liten. Jeg sto der i en lysning i skogen, og været luften, forsiktig. Det var noe kraftløst over synet som møtte deg. Det så ikke ut som at jeg var helt involvert i det jeg holdt på med. Det ene øyeblikket løftet jeg hodet og vendte det sakte rundt, som for å finne lukten av noe over meg - månelyset, kanskje. Men så lot jeg snuten falle ned, og selv om du ikke kunne se øynene mine, så du for deg at de bare hang i luften, ikke rettet mot noe som helst. Jeg så nesten menneskelig ut, der jeg sto og lurte på hva som var vitsen med det hele. Du hadde hatt fingrene dine rundt pistolen din hele tiden, men da du så meg slik, løsnet grepet ditt. Jeg flyttet hodet igjen, og du fulgte blikket mitt oppover, mot stjernehimmelen. Det var bare én ensom sky der, som gled stille over et hav av glitrende stjerner. Et øyeblikk glemte du også tid og sted, og sank inn i verdensrommets uutgrunnelighet. Da du ble deg selv igjen, fant hånden din kjapt tilbake til håndtaket på pistolen. Du så bort på meg, og der sto jeg og stirret på deg. Du tok et skritt bakover av refleks, og jeg sprang avgårde inn mellom trærne. Du sukket, og fortsatte å gå. Jeg er et vilt dyr. Kanskje er jeg et rovdyr, kanskje ikke. Du ser snurten av meg av og til, når du stopper opp og glemmer hva du holdt på med. Si meg, hvilken farge har jeg? Du kunne sverge på at jeg var rød, men noen ganger er jeg ikke rød i det hele tatt. Si meg, hvor stor er jeg? De første gangene du så meg var jeg omtrent på samme størrelse som deg, men en gang så jeg ikke større ut enn en kanin, en annen gang så det ut som jeg sto høyere enn trærne. Jeg har klør som ei gaupe, men beveger meg som en elg. Fengslende som en ørn på jakt, men forvirret som et ekorn slik jeg spurter fram og tilbake. Du har vært i skogen mange ganger, og du kjenner dyrene i den godt. Du vet hva de vil, hva du kan lokke dem med, hva du kan skremme dem med. Men disse merkene som er klort inn i bjørketrærne er ikke som de skal. Du følger etter meg ned mot bekken, men når du kommer ned til vannet, står jeg plutselig bak deg, på veien du kom fra. Munnen min åpner seg, og du tenker "endelig, få høre hvordan du brøler", men den eneste lyden som kommer er bladene som klirrer i vinden. Jeg er et vilt dyr. Et rovdyr som lusker i buskene. En formløs, skiftende skygge i øyekroken, som følger etter deg. Jeg lukter det varme blodet som pumper rundt i årene dine, jeg ser de flakkende tankene bak øynene dine. Du lyser opp på radaren, og overdøver de andre blipene. Du lukter så godt, du hadde vært så god å sette tennene i, men jeg kan ikke finne halsen din. Hvis du ikke vil bli spist, hvorfor kommer du og drar meg i halen? Skal jeg forsvinne tilbake inn i gresset, og etterlate deg med bare halen? Eller hvis du har det i deg, kan jeg legge hodet i fanget ditt, og du kan finne pulsåren på siden av halsen min, og fullføre det.

Alt eller ingenting

Urokråker kommenterer stillheten
Uten å se
Frie fra tradisjoner
Men nedtynget av begynnerens ansvar
I uleselig hvithet, hinker de rundt
Og sverter evigheten med begynnelsen
De ensomme kra kra
skjærer gjennom Guds søvnige bevissthet
Tida begynner å gå
Jorda begynner å bli sulten
I DNAet ligger spor etter slurvete kråketær

Det som kroppen sier

Fattige fattige fattige dager
Sildrer nedover kinnene mine
Gråtende sollys klamrer seg til stolen
Markerer hendelser som jeg overser

Trillende planeter i blikket ditt
Snurrer på gulvet i tankene mine
Sakte men sikkert dreier dagen
Som et knirkende hjul i tunnelen

Hestene springer ut av butikken
Med døende purreløk i munnvikene
Den sitrende roen i grønnsaker
Idet de går opp i en høyere enhet

Truser av glass som faller til bakken
Isende kjærlighet sydd inn i huden
Kataklysmiske kyss i undergangen
Gåter er laget av minner som glapp

Maskinrommet buldrer om ettermiddagen
Når ingen er der til å høre
Hvilke groteske samtaler tannhjul kan føre
Når gresshoppene klirrer

Et rom som ikke var der fra før

Jeg er kongen. Jeg ser opp, når dere ser ned. Jeg finner stier i skoger som ennå ikke har vokst. Jeg går alene til havet for å forhandle.

Jeg er krigeren. Jeg løper mot dere med åpne armer. Jeg griner på benken på torvet om sommeren. Jeg lar meg selv falle uten å spørre.

Jeg er trollet. Jeg vokser feil vei, forvridd og forvirret. Jeg spiser og spiser av brukne bokstaver. Jeg deler opp hodet i biter, tusen øyne som ser alle veier.

Jeg stopper tida. Bare slapp av. Sett fra deg veska, og bli her hos meg. Maurene lytter til mine beskjeder, vepsene ligger i kroken og chiller, alt som kryper og kravler slutter å skravle når vi går forbi. Tankene du prøver å holde fast på, stiger til himmels og fordufter. Timeplanen din blir vasket ren. Ta meg i hånda, la meg kjenne på hvilket materiale du er blitt lagd av. Kom, la oss grave en grop i sanda, la oss skape et rom som ikke var der fra før. Gi meg frykten din, la meg kaste den på vannet. Når du er med meg, slutter vinden å blåse. Når du er med meg, er det lov å håpe. Når du er med meg, bøyer fjellet seg ned, låser dører seg opp, samler alt seg sammen til én enkel shot.

Brent barn etc.

Når glasset knuser
Og bitene flyr
De skjærer gjennom
Hva det betyr
Og stjernene slukner
Og alt blir mørkt
Ingen vet hva de skal si
Hvem de skal ringe
Når gulvet gir etter
Og dama di spyr
Du sitter fast i garnet
Går fra barnet
Som du aldri mata
Midt på gata
Når snuten kommer gående
Med en diger saks
Og du prøver å stappe håret nedi kragen
Når døra er låst, når mamma er trist,
Når alt du trodde på svikter
Og alt du vil er å bli nykter
Da kommer humlene opp fra bedet
Og drysser pollen i øynene dine
Og kysser knollen i brystet ditt
Og stjernene våkner, og elvene tiner, og fingrene skjelver, og ansiktet blomstrer

Jeg vil jobbe hardere for å slappe av

Alt jeg tenker på er penger.
Alt jeg tenker på er jenter.
Alt jeg tenker på er å bli beundret.
Når jeg får penger, kaster jeg dem på bålet.
Når jeg får jenter, kaster jeg dem i søpla.
Når jeg får beundring, stikker jeg hull i den med en saks.

Jeg trenger å tenke på andre ting for å bli beundret.
Jeg trenger å tenke på andre ting for å få jenter.
Jeg tenker bare på penger, fordi jeg trenger penger for å drikke for å slutte å tenke på penger.
Jeg tenker på hvilken skjorte jeg kan selge, jeg tenker på hvem som vil kjøpe narkotika.
Jeg tenker på det hele tida. Det er så lite plass i hodet mitt.
Jeg trenger å tenke på andre ting for å slutte å bruke opp alle pengene mine, så jeg kan tenke på andre ting.

Penger, jenter og status har tatt over tankene mine. Og jo mer jeg tenker på det, desto mindre får jeg av det.
Skolen er så langt borte. Den er bare en kulisse bak det egentlige dramaet.
Hvis jeg bare studerte sånn som de andre gjør, ville jeg ikke brukt så mye penger på øl, og jeg hadde ikke trengt å tenke mer på penger. Hvis jeg ikke hadde drukket - og tenkt på å drikke - så mye øl, hadde jeg tenkt mer på andre ting, og jeg hadde blitt beundret.
Hvis jeg ble beundret, hadde jeg ikke trengt å tenke på jenter, for de hadde tenkt på meg.

Hvis jeg tenkte mindre på å bli beundret, kunne jeg tenkt mer på hvem jeg selv beundrer, og jeg hadde lært ting, og jeg hadde blitt inspirert, og jeg hadde vokst, og så hadde jeg blitt beundret.

Hvis jeg tenkte mindre på jenter, hadde jeg tenkt mer på hvordan jeg behandler jenter, og jeg hadde lært av mine feil, og jeg hadde behandlet jentene bedre, og jeg hadde fått jenter.

Jeg vil gi opp drømmene mine for å leve dem ut. Jeg vil kaste alle eiendelene mine for å bli rik. Jeg vil jobbe hardere for å slappe av.

Det finnes ingen eneste sannhet, det finnes ingen universalnøkkel for å åpne universet. Alt er ikke ett, hvert spørsmål må besvares for seg, du kan ikke jakte bjørn med fiskestang, du kan ikke bygge et hus ut av sanger. Likevel, hvis du besvarer hvert eneste spørsmål på arket, og du stryker ut de spørsmålene det ikke finnes svar på, vil alt bli, om ikke ett, så iallfall lett.

Neste episode: "Alt jeg tenker på er andre ting"