Seile på en flaske

Alle ville se hva han hadde laget
men han hadde kastet bort tiden sin
ut ut ut av vinduet, avsted med vinden
sendt med flyvende flaskepost - er det noen der ute?

han savnet noe, kunne ikke sitte stille
brente av fyrstikk etter fyrstikk
veggene syntes å krype nærmere for hver gang han blunket
han sjekket lommene etter noe godt

alle vennene hadde gått
fra det lille vett de hadde
lot det ligge igjen på benken
så blåste det bort

han ønsker han også kunne blåse bort
seile på en flaske
levere post til sjenerte profeter
hale i og dra for noe større enn seg selv, noe uforståelig
noe nærende
noe uklart og grumsete, som jorden
ingenting kan vokse på de polerte gulvene i villaen
de kaller det et hjem
surround-anlegg og garderobe som omringer ham
klær som balanserer høyt under taket, klare til å hoppe på ham
proppe ham full av fyll, sende ham ut på byen for å reke omkring som en uteligger

også gjør han leksene sine
leser side på side
møter opp i timen
rekker opp hånden
svarer på spørsmål
forklarer for naboen
sitter stille
lukker øynene
gisper etter luft
drikker blekk
gnager av seg beinet

han vil ikke stå opp
han stirrer ut av vinduet
han begynner å blø