Enteogen

Dagen etter, var vi nede på veien og lekte. Solen skinte og vi gikk i kortbukser. Telefonstolper. Ledninger. Knitring.

Rommene ble mindre og større. Et bugnende fruktfat. Fallende drueklaser som Herrens skarer, sprakende mot baderomsgulvet. Jeg lå og vred meg, gned meg i ansiktet og hikstet, umoden vin dekket huden som en lakk. Jeg stablet meg på bena på en krakk. Sto i fare for å falle overende så snart druene dukket opp igjen. Prøvde å liste meg gjennom døråpningen, men gløtningen opphørte å eksistere for fort. Pang, sa skallen og døra i auditiv symbiose! Stadig vekk, nye steder. Jeg sprang ut av det huset til slutt. Løp til brystet brant, og så noen meter til. Allerede kan du lukte paradisets svette kjønnsstykker. Det er sommer og sommerfuglene spretter opp som skyskrapere. "Kom! Jeg vil ha barn med deg, Sky!" Slik gjallet det mellom heksekjeksene og neslehorna. Jeg gikk baklengs og ropte "Gi meg inn! Gi meg inn som i den filmen!". Hun strøk meg rundt øret og sa "Det er på tide du nedlegger byttet. Det er på tide du kaster fra deg sekken og ned legg er bytt et.". Narrativet er blurry.. det skjelver og flakker. Men for en gangs skyld kunne vi leve og tenke i ett. Jeg var med henne og hun med meg.

Til alles forbløffelse, hadde jeg ingen klær. Det helte mot kveld.