du lager kvalm
du skvulper rundt og raper slim
aldri gjort noe interessant for du går bare rundt og myser
sleper deg forbi jentene
og legger ikke skjul på noe
gliser dumt til mobilkameraet
grafser etter det som aldri vil bli ditt
for du er ikke en mann, du er en boks med kattemat
fra bardisken lytter jeg etter gryntene dine
jeg snurrer rundt og ser deg disse som pudding
du har aldri vært borti et geni før
kom deg unna før virkeligheten din sprekker
og hjernen din sprenger til alles ubehag
dama mi teller bare til tre
før du lander på ryggen og må åle deg hele veien hjem
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar