Skrift under sko

tro på dem, fordi du tror på deg selv nå
kast av deg klærne og gå rett, gå sakte
du var skjelvende livredd for livet
for menneskene som ville rive ut ditt hjerte og henge det opp på et offentlig toalett
de var overalt, de skjulte seg i buskene og bak glinsende smil
men hvor er de nå
en etter en ble til en venn
og det styggeste udyret liknet mer og mer på deg selv
du så spøkelser og grep dem ved strupen
men spøkelsene dro og du så inn i dine elskedes øyne
og bakken ville ikke lenger holde deg oppe

det var da stjernene så deg og syntes synd på deg
de funklet sin urolige melodi
og hjertet ditt slo stødigere i mørket
du ble kjappere og mer innstilt på å finne fram
du strammet opp, mindre lengtende og mer lengtende enn noen gang
salighet gir seg hen til han som vet hva han vil og og hva han ikke vil
og jo mer du sang din sang, jo mer du slet for å spille rollen din,
desto tryggere følte du deg blant fremmede
nå frykter du verken kyss i smug, perverterende knivstikk i natten eller avvisende blikk
og det gjør deg ingenting å gå naken
heller ikke å vise fram di jentes kropp
for menneskene vil ikke skade deg og djevlene kan ikke