ære være alle svære
alle kjære
alle som så lenge siden var nære
jeg har låst meg inne på rommet mitt i så mange år
jeg har knust bilder og malt over speilene
jeg har hakket i stykker rekkene av lekkende sprekker i bekken inni meg
dere går rundt og tråkker og sender meg korte setninger
tror dere at dere bygger opp en by rundt dere selv
nye hager å rusle i, nye fjellsider å risle i
jeg synes dere mater sulten
for dere gir meg bare biter av setninger
dere holder engstelig resten for dere selv
alt det vonde, alt det onde, alle de skitne lille overgrepene dere gjør på hverandre
i de samme lyse stuene dere byr meg på forfriskninger
eller på en fest blant venner
stikker dere hverandre ned og tror dere av den grunn lever villere og mer poetiske liv
å være skruppelløs er det samme som å være platt