Vondt i ribbeina
Nappet ut av jorda
Brekke av et barn
Så mannen blir ren og rett
Og knekt
Malingen størknet
Ansiktet smuldret
Og karusellen pisker oss langt forbi krem
Hvem er du som tror du kan elske
Alltid higende etter sprakende lys
Alltid så pyntet
Du kan ikke dekke over din helt gjennomsnittlige sjel
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
vakkert dikt av en god gammel eminent poet!!!
SvarSlett