Sippesuppa

Du er mange ting. Likevel er du mest én ting. Du er alle de små sjarmerende hjørnene av tilværelsen. Jeg vet ikke hva du tenker om det, men det er veldig fint å kunne være sammen om at det alltid er rom for en ekstra krusedull i alt papirarbeidet. Likevel er du mest én ofte oversett ting som står i midten av alt som kommer, blir eller drar, hele gryta av livets uendelige former og foretagender. Det som holder alle fra å smuldre bort, bite seg selv i halen som smådyr i absurde mareritt av uhellig tvangstranghet og gitter, gitter, gitter er alt de kan si. Vi blir forsøkt manipulert av kaksedjevler og vi blir forsøkt villedet av våre egne skraphandlersamlinger av halvtygde tanker og lånte setninger og brennende lidenskapelige billige buttons og den verdensomspennende saueskvadronen som er overmenneskelig nøye på å overholde ordtakene og innhegne mennesker i ordentlige, ufordervede dukkehjem hvor alt er snudd på hodet. Og jeg klarer ikke å skrive det jeg ville, og jeg tenkte i går fordi jeg spilte "How You Gonna See Me Now" for Erik og jeg ble plutselig veldig trist fordi jeg innså at jeg har mye å ordne opp i. Jeg ble kjent med alvoret, og sannheten og de dyrebare hjørnene av tilværelsen, og jeg så meg selv i all min arrogante udugelighet og opprivende hensynsløshet, og jeg elsker deg og jeg elsker deg og jeg liker deg bare skikkelig godt og vil at du skal få det du lengter etter og at du skal slippe å bli mishandlet og det er at jeg blir konfrontert med syndene mine og det er at du faktisk har ting du vil dra fra meg for og det at du er så god mot meg og jeg vet ikke om jeg har mye rom til å drite meg ut igjen. Alt sammen er så nytt for meg. Men dette ble bare til en sippesuppe som bare understreker hvor patetisk jeg er i stand til å være.