Vi, vi kunne få til hva som helst
Vi rev lykken fra Guds himmel
Og lot som den var vår egen
Jeg kvalte minnene om deg så jeg kunne komme meg opp av senga
Så jeg kunne bli frisk og slite for å imponere deg
Sette meg ned og skrive nittini dikt, alle til deg
Men du glir ut av syne
Hvordan skal jeg skrive til deg, om oss, når årene vrir seg unna og jeg ikke klarer å huske
Når du endelig har sluppet tak
Når timene griner og dagene klager
Når månedene gråter og årene sårer
Komme lille stjerne
Kom og funkle litt
Strekke meg ut og presse meg sammen
Blande tingene sammen
Røre i hop hoppende solsystem
Lage nye rare klumper
Min ville stjerne, har du gått deg vill i stillheten?
Fine blonde hår på innsida av hodet mitt bak øynene
Svisjer og svosjer opp og ned
Ikke snakk til meg, da forsvinner det
Men jeg orker det ikke
Jeg orker ikke ha dem der
Jeg føler jeg burde gjøre noe for deg, men jeg orker ikke tenke på deg,
Jeg velger å vente med siggen til i morgen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar