Dropset

han savnet noe, kunne ikke sitte stille
brente av fyrstikk etter fyrstikk
veggene syntes å krype nærmere for hver gang han blunket
han svitsjet kanaler, skippet låter, pratet i munnen på seg selv
han åpnet krana, og sto i dusjen med klærne på
ingenting ville stoppe denne krypende følelsen
han spurtet rundt i huset og røsket ut alle skuffene
han proppet ørene med diverse preparater
til han ble så svimmel
til han ble så svimmel
til han ble så svimmel
at han måtte holde seg i ro

han sjekket lommene etter noe godt
et sitrondrops
eller en ifa kanskje
noe lite og søtt han kunne ha inni seg
når alt det forferdelige og store kommer
noe som holder ham fra å gå fra vettet
når månen faller ned, når fortauet løper fra ham
når myndighetene kommer
for å bytte lås på håpet og omstrukturere smilet

han sjekket lommene, men alt det gode hadde smeltet
og blitt til noe elendig kliss
og nå hadde han det på hendene sine
og alt han tok i ble ekkelt
og hunden vred seg unna når han prøvde å klappe den
og han klagde ut i vinden "er det sånn det ender, da?
drukne i sitt eget kliss?"

det var da stjernene syntes synd på ham
de funklet sin urolige melodi
og hjertet hans slo stødigere i mørket
han ble kjappere og mer innstilt på å finne fram
han strammet opp, mindre lengtende og mer lengtende enn noen gang
han sluttet å lete, å løpe rundt etter noe nytt
han satt seg ned med det han hadde
og han hørte på hva det hadde å si
og han skjønte hva han hadde
han hadde hatt det hele tida
og det var alt han hadde å gjøre
så han gjorde det

og når universets hender strakk seg ut etter noe å gripe fatt i
tok han dem i sine
og han heiset månen på plass igjen
og han temmet fortauet
og myndighetene var der for å klippe snora
da det nye håpet åpnet

og det elendige klisset han satt fast i,
det begynte han å kna
til det liknet ei kule
og han rullet det rundt og rundt
til alt det gode kom tilbake

men han la ikke dropset i munnen,
han rev en flik av skjorta si
og pakket det gode omhyggelig inn
la det tilbake i lomma
og sparte det

for kanskje ville han møte noen som kunne trenge det en dag