lørdag 13. februar 2016

Det som kroppen sier

Fattige fattige fattige dager
Sildrer nedover kinnene mine
Gråtende sollys klamrer seg til stolen
Markerer hendelser som jeg overser

Trillende planeter i blikket ditt
Snurrer på gulvet i tankene mine
Sakte men sikkert dreier dagen
Som et knirkende hjul i tunnelen

Hestene springer ut av butikken
Med døende purreløk i munnvikene
Den sitrende roen i grønnsaker
Idet de går opp i en høyere enhet

Truser av glass som faller til bakken
Isende kjærlighet sydd inn i huden
Kataklysmiske kyss i undergangen
Gåter er laget av minner som glapp

Maskinrommet buldrer om ettermiddagen
Når ingen er der til å høre
Hvilke groteske samtaler tannhjul kan føre
Når gresshoppene klirrer

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar