Månelemurenes skattkammer #3 - pareidolia

Pareidolia er når en oppfatter et bestemt objekt i en vag masse. Som når en ser løver og gitarer i skyene. Eller en mann i mørket. Å se ansikter er den vanligste typen pareidolia. Man tenker at vi gjør dette så ofte fordi de av våre forfedre som raskest oppfattet om ankommende mennesker var sure eller blide, overlevde oftest.

å!

sollyset faller akkurat på en pakke epler

og på den står det

i rosa skrift på lys grønn bakgrunn

"sprøtt & aromatisk"

Månelemurenes skattkammer #2 - furu

Furu er et treslag. Det er en type tre som er eviggrønt og det vokser på tynn kost. På steder med lite jord utkonkurrerer den alle andre treslag, blant annet fordi den har episke røtter som graver seg langt ned for å finne vann. På fuktigere og mer næringsrik mark blir den utkonkurrert av gran fordi furua trenger mer lys. Furuskoger er mye lysere enn granskoger. Jeg liker furutrær fordi de ofte er asymmetriske, fordi de trenger mye lys og fordi de er hardbarka.

Klatring i furu kan anbefales på det sterkeste av Kristiansands tidligere klatrefilosof, Sky: "Furua er pioneren og visjonæren i norsk flora. Når du klatrer i henne kan du nesten høre grensene sprenge!"

Månelemurenes skattkammer #1 - ostehøvel

O lykke! Her begynner en ny og spennende serie fra Hvalsavn Products AS, "Månelemurenes skattkammer". Jeg skal, så ofte jeg ønsker, plukke ut et fenomen som har en viss sjarm eller utstråling og skrive litt om det. Først ut er Norges stolthet, ostehøvelen!

Ostehøvelen er et redskap til å høvle ost. Som oftest høvler en ost for at den skal være lettere å spise, for eksempel på ei brødskive eller i en hamburger. En kan også rulle frukt eller rå laks inn i osteflisa.

En lager ostehøvler av både metall, plastikk og tre. En kan også lage dem av marmor. Det finnes ostehøvler som tillater regulerbar skivetykkelse.

Ostehøvelen ble oppfunnet i Norge tidlig på nittenhundretallet, og den er populær i de nordiske landene, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Sveits.

Skikkelig bra ting, mann!

Jeg skjønner ikke hva du vil

Dette er en tekst om livets verdifulle minutter, eller om savnet etter dem.

Regnet faller og faller, faller og faller, faller og faller og faller. Snart faller det laks også. Jeg myser ut vinduet. Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre. Jeg vender meg over på andre siden. Kanskje det er noe kylling i kjøleskapet. Jeg sklir inn i tøflene og subber ut på kjøkkenet. Men tror du ikke det er oversvømmelse der? Nå drukner jeg sikkert som solen. Vann omslutter meg, men hva faen omslutter DEG?

Du bare står der med reven over øret og jeg skjønner ikke hva du vil. Slappe sko, men ordentlig skjorte. Og du har vel lest et eller annet angstfylt, har du ikke? Kom og sett deg ved kjøkkenbordet mitt. Smak på leverposteien! Snus på kaffen! En kan ikke fullføre livet, men en kan tegne noen skikkelige fine løkker her og der. Jeg har vært på en lang ferie, jeg vet ikke hva som plager dere om dagen. Det er ingenting som plager meg. Bare at jeg ikke får gjort leksene mine; at jeg har dårlige søvn-, spise- og treningsvaner; at jeg ikke føler meg forstått når jeg snakker om ting jeg liker; at folk har dårlig smak; at narkotika ikke kan kjøpes på 7-Eleven; at teaterforestillinger er dyre og kjedelige, selv om teater kan være så fantastisk; at springvannet smaker slibrig; at hendene mine er knuskne; at jeg ikke kjenner noen hvaler; at byen likner på et ødeland; at sosialistene er så fantasiløse og kapitalistene er en gjeng suppegjøker; at jeg har hull i tanna; at stjernene er så stille; at livet mitt er en drøm; at pennen er tom og øynene røde, og alle som jeg har møtt er et annet sted langt borte, og jeg ville bedt statsministeren telle bladene på treet, mens jeg spiser nista fra i går.

Noen gamle stykker jeg fant i skuffen:

Hyssingstumper som jeg har rasket sammen. Alt er fra facebook, tror jeg.

-

uten rusmidler virker verden sugen, sint, suppegjøksk, stormannsgal, sur, sneglete, sær, skakk, sløv, sotete, stablet i hauger her og der. helt til jeg ser soloppgangen eller føler en venns omfavnelse

har jenter i håret

skal bli ridder

ble født imponert

har dusjet, føler seg som Ganesh

Stem for at vi beholder planeten vår og alle som bor her.

He felt that his whole life was some kind of dream and he sometimes wondered whose it was and whether they were enjoying it.

‎"Livskunst – å drive med små ting på en stor måte" (Arne Næss)

ser blomster i sengen, hører kvister i trappen.

klarer ikke å huske hvor han la sjelen sin.

skal vugge rundt på havet med sekken full av croissants, turmiks type nøtter, termoste og samba.

I was born here and I'll die here against my will I know it looks like I'm movin' but I'm standin' still

kom igjen, gi deg hen

Because the world is round it turns me on.

And this bag was, like, dancing with me.

står stille i fart.

He felt that his whole life was some kind of dream and he sometimes wondered whose it was and whether they were enjoying it.

Build me a cabin in Utah, Marry me a wife, catch rainbow trout, Have a bunch of kids who call me "Pa," That must be what it's all about, That must be what it's all about.

And evolving from the sea would not be too much time for me to walk beside you in the sun!

We are going to the moon, that is not very far. Man has so much farther to go within himself.

Dagslys ved kveldens ende Du ser bak og lar deg blende Dørene åpnes attende Ute kan du se biler brenne Kun fuglene vet hva som vil hende Og de er på himmelen.

Dagslys ved kveldens ende Du ser bak og lar deg blende Sokkelestene må vel brenne Dørene åpnes attende Deg selv kan du endelig kjenne Men for hvor lenge?

God is not dead, he is just chilling.

Marshy, boggy, miry, mucky, muddy, quaggy, sloppy, sloughy, soggy, squashy, swampy, waterlogged!!!

Some loss of reality. Time becomes meaningless.

with a voice as big as the sea

Universe of milk and ember Your hot kiss in mid December What's God's name I can't remember Through the crack-eye lovely weather

Throw your dreams into space like a kite, and you do not know what it will bring back, a new life, a new friend, a new love, a new country.

Jonas Riise Hamre

tror Yun Einar Andersen har helt rett i at jeg i diskusjoner har for vane å kommentere diskusjonen, for så å kommentere kommentarene mine. Jeg er veldig glad i dette.

Ser man det, du kom til slutt. Du ser ut som en komposthaug. Vil du ha noe å spise?

K-kunne jeg fått d-dusje f-først?

Selvsagt, klumpen.