Språket, det er mat!

Store ord for å krympe meg
Lange linjer for å slette meg ut
Ingenting er så ydmykende som oppstyltet tale

Å sette punktum er ingen sak
Det er kommaet som er trofédyret
Å vite når en skal ta et skritt til siden, og likevel fortsette etterpå

Føle, føder, fulgte, har fridd
Tiden vrenger minnene,
Men ordet forblir som et fossil, som porselensfiguren du ikke vil ha i stua, men heller ikke vil kaste

Hvem har bestemt at hutre heter hutre
Hvem ville det sånn at vi skal få velge mellom tre kjønn når vi vil kjønne noe
Språket er vårt og språket er sitt eget

Hva er forskjellen på tre og fire
Hva er substantiv, egentlig
I hendene på en riktig kan spørsmål føde verdener

Jeg vil gjerne være generøs med ordene,
Men jeg vil jo heller ikke bruke flere enn man gidder å spise opp
Det er ikke særlig stas å hive ord i søpla

Skrift under sko

tro på dem, fordi du tror på deg selv nå
kast av deg klærne og gå rett, gå sakte
du var skjelvende livredd for livet
for menneskene som ville rive ut ditt hjerte og henge det opp på et offentlig toalett
de var overalt, de skjulte seg i buskene og bak glinsende smil
men hvor er de nå
en etter en ble til en venn
og det styggeste udyret liknet mer og mer på deg selv
du så spøkelser og grep dem ved strupen
men spøkelsene dro og du så inn i dine elskedes øyne
og bakken ville ikke lenger holde deg oppe

det var da stjernene så deg og syntes synd på deg
de funklet sin urolige melodi
og hjertet ditt slo stødigere i mørket
du ble kjappere og mer innstilt på å finne fram
du strammet opp, mindre lengtende og mer lengtende enn noen gang
salighet gir seg hen til han som vet hva han vil og og hva han ikke vil
og jo mer du sang din sang, jo mer du slet for å spille rollen din,
desto tryggere følte du deg blant fremmede
nå frykter du verken kyss i smug, perverterende knivstikk i natten eller avvisende blikk
og det gjør deg ingenting å gå naken
heller ikke å vise fram di jentes kropp
for menneskene vil ikke skade deg og djevlene kan ikke

Etterslepet

Lås meg
Eller lås meg inn
La meg falle
Eller ta meg imot

Du ber meg gjøre min greie
Du ber meg vokse
Jeg gir deg hånden min,
Men du vil at jeg skal ha den fri

Vinden blåser i dine årer
Fuglene følger din stemme
Og jeg er bare en fugl
Fanget av vinden i din munn

Jeg flakser hit og dit
Jeg treffer veggene opp og ned
Munnen din er planetens pryd
Men jeg er noe som satt fast i din hals

Hvis du vil, skal jeg bli fri
Og vokse meg sterk og mangearmet
Og om du synger meg hjem igjen
Skal jeg være sterk og bli ute

Helt og fullt (ugjenkallelig)

Statisk elektrisk manet
Puster tusen år gamle bobler
Svever på overflaten
Knuffer med små gutter
Viser klørne og kjønnet
Pakker sammen verden
For en het natt med en eksotisk pratmaker
Eller en ilter fyr som er i krig med livet
Så elektrisiteten kan få utløp
Så maneten kan leve livet, som det heter
Kjenne den skarpe kanten på bølgene
Føle seg som et blad i vinden
Til den blir utpult og sliten
Og den klamrer seg fast til det første statiske den ser
"Få meg av denne karusellen!
Gi meg tilbake mine trivelige bobler!"
Men maneten er dømt til å drive
For den har slipt ned sitt fingeravtrykk i den ville vandringen
Og den makter ikke å holde fast ved noen

Jeg er meg og du er deg

Se på meg se på meg se på meg
Og aldri snu deg bort
Løp med meg og le med meg
Og ikke spør om vi skal se hva som skjer der borte

La meg være la meg se på denne og den der
Jeg er meg og du er deg, sånn er det bare
Du trenger meg ikke, slapp nå av
Jeg vet ikke hvor lang tid jeg vil ta

Men jeg fant deg og du fant meg
Vi var oss to dag og natt
Husker du ikke da vi lå her
Husker du ikke hvem vi er

Jeg husker, jeg husker, ikke mas
Ting blir andre ting, det vet du vel
Nå vil jeg ut og finne igjen
Det er så mange folk jeg vil se

Men vi har ennå ikke bygd ferdig terrassen!
Hva skal jeg gjøre med alt vi kjøpte
Hva skal jeg gjøre med alt du sa til meg
Jeg kan ikke bare kaste det

Finn ut av det selv, det greier du
Ikke spør så mye, det kler deg ikke
Hold denne, mens jeg sminker meg
Sånn, nå drar jeg. Adjø

Om suksess

øks over øks henger stille på himmelen
klare til å holde fingrene atskilt fra fatet
klare til å hakke av rot og rask i apparatet
ingen føler seg trygge
         ingen vil være alene, verken hjemme eller på en scene
helst vil vi alle rygge
         til et sted som ikke fins eller en tid som aldri var
da gresset vokste seg langt og ikke skulle stusses, rettes, klippes, farges, pyntes på og legges ut på nettet
da var det plass for Adams ætt til å boltre seg og kaste sølete ting på hverandre og gå seg vill noen ganger uten at det derav skulle komme noen og hugge av deg beina.. ELLER KJØPE NY DRESS TIL DEG!

SÅ DU SER ORDENTLIG UT

og endelig kan legges ut på nettet med resten av INSTANISSENE og folk som ikke bryr seg om annet enn å ha ALT PÅ STELL

nei, du får ikke stusse meg og hvis ikke du kan respektere det får du heller ikke nusse meg. jævla sleipe blekksprut med dine blader telefoner matretter hager flyturer og vasne forsøk på å pretendere et hjerte for musikk
jeg kommer ikke på noen som forstår hvorfor det er akkurat de tingene du bryr deg om
så du kan leke dukke i et strøkent dukkehus med dukkebarn dukkevenner og dukkestjerner på en dukkehimmel - det er jo strøkent og å, så nyyydelige fliser

økser som råder over alle ting, kan dere ikke heller kappe av disse totalt bortkastede fisene
eller ta tilfeldige kroppsdeler fra hver, så hver må finne ut for seg selv hva et fullstendig menneskeliv er
men nei, for øksene ble kjøpt opp av en jævlig kul fyr som også eier alle utestedene i Kristiansand,
og nå økses kun de levende, de søkende, snublende
de øre og ømme, altfor dumme eller altfor smarte
hvor ironisk er det ikke at det var de som fikk ideen om å lage verdens første øks, der de gikk slentrende i de mer skikkeliges fotspor

rot alt til, gå deg vill og bland sammen ting, som fiskepinner og vaniljesaus
ja, jeg vet, øksene skremmer deg, de skremmer meg òg,
men hvis alt de gjør er å stusse og hakke,
må noen ta ansvar for at det oppstår noe i det hele tatt for de å klippe og lime fra
ellers dør de jo
så, det er opp til meg og deg å vokse oss lange og rare og hjelpe til så flere kan gjøre det samme!
hvis ikke kommer alle til å stå og stusse betong og designe tomme hull og skrive om det på bloggene sine

Jeg kan ikke se

Det blir mørkt og du er ute og går
jeg er inne og du er ute og får
stjernene kommer og kysser meg god natt
når du er borte er det ikke greit å ta fatt
verken på dette eller det
sånn er virkeligheten i lyset fra utestedene
sånn er livet

Tiden tar ingen gisler
ingen løse løfter
jeg ligger på benker og våkner på stasjonen
jeg kan se,
men jeg ser ikke deg.