Ta på deg buksene igjen

Uhumske tusser tusler under våre føtter. De kan gjøre deg spedalsk, de kan stjele hodet ditt. Aldri gå ned, aldri aldri. Aldri snakk til dem, aldri. Du er et barn. En spurv i helvete. Ikke la vingene dine brenne opp. De vil kravle inn i åpningene dine, de vil gomle på ditt myke indre. Fly høyt mens du kan. Fly opp mot solen, i ly fra skyggene. Se på meg, jeg er lemlestet, øynene mine har sprukket. Jeg fulgte etter henne ned under jorden. Jeg åt uten skam. Så kom småkrypene, og hun så bort. Mens jeg ble spist, mens jeg råtnet, så hun en annen vei. Ikke gå den veien, hold deg unna veier, fly høyt, la jenta klatre opp etter deg. De gode tåler lyset.

En hinne av barnslighet

Tretten dører, alle morkne

to elskere går hånd i hånd

de svinser forbi

de hører ikke skrikene

de ser bare kjøtt

dørene svikter snart

og det venter noen bak hver av dem

de har ventet lenge

dypt under havets overflate

elskerne setter seg ved vannet

de leser hverandres blikk som arabiske dikt

det hamrer på de skjøre dørene som leder opp av vannet

men de to hører ikke

de er opptatte

de har hverandre, og de trenger ingen andre

de danser, får sand mellom tærne

månelyset åpner opp kroppene deres

jenta fikler med sitt drømmehår

gutten flytter seg nærmere henne

de smiler i ti år

og plutselig sprekker det

de andre har brutt opp dørene

og de kommer etter dem

noen løper, noen kravler, noen flyr

de brøler i kor, så det høres ut som at det er selve Djevelen som snakker

"sett på dere! luktet dere! lengtet etter dere! vil ha dere! vil ha dere! nå! nå!"

og de snuser på gutten

smaker på jenta

og de hviner av fryd

nå er det de som ser kjøtt.

Hva er egentlig problemet til Sky?

Det er et ønske jeg har, å være vakker og ettertraktet. Men min egen personlighet river drømmen i fliser. Sjelden kan jeg få folk til å vibrere i den gode, søte frekvensen hvor samtalen flyter, latteren spruter og hendene møtes. Jeg er som en vandrende statue. Jeg viser ikke følelser når jeg skal, jeg klarer ikke vekke hos andre de følelsene jeg vil. Vi smiler høflig, å, Gud så høflige vi er! Du spør meg hva jeg vil, og jeg sier jeg ikke vet, bare fordi jeg ikke vet hva du vil, for jeg vet jo hva jeg vil. Men jeg vil ikke støte deg. Så vi gjør noen halvhjertede, halvtriste greier, for ingen vil støte den andre ved for eksempel å foreslå å pule. Du vil ha det gøy, og du vil snakke om morsomme ting og du vil vibrere i den gode rytmen. Jeg sier bare ja. Det kan vi godt.

I mange år har jeg spurt om det er meningen at jeg skal være så apatisk eller om det er noe fremmed som spiser på hjertet mitt. Bryr jeg meg bare om helt andre ting enn vennene mine? Det ville være grunn nok til å dra fra hele greia. Men det er andre forklaringer. Kanskje jeg bare venter til jeg vet hva de liker før jeg slipper meg løs. Nei, til og med mine beste venner føler bare av og til det jeg føler, liker det jeg liker, har det gøy sammen med meg - og ikke bare ved siden av meg. Hvorfor kan jeg ikke svinge mer? Hvorfor kan jeg ikke få dem til å elske meg, trenge meg, danse til rytmen av min personlighet? Jeg vet at jeg er ment for å tenne fyr på folks hjerner. Men jeg får det bare til i rykk og napp. Jeg er som ditt yndlingsalbum med et hakk på hvert eneste spor. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal fikse meg. Jeg kan alle de sosiale teknikkene, men jeg greier ikke vurdere når de skal brukes. Jeg er dum!

Likevel har jeg en velutviklet sans for det sublime. Jeg kan gjøre en toalettbørste til en hellig skatt, en flue til en valkyrie. Jeg skulle bare ønske jeg var bedre til å dele disse fornemmelsene. Da ville jeg fått fitte. For det er virkelig vondt å ha alle disse kule vennene uten å kunne være kul selv. Jeg mener, folk som er ukule innerst inne finner seg fint til rette blant andre ukule. Men jeg er bare ukul på utsiden. Mitt harde mongoskall. Jeg er kyllingen som ikke klarer å komme ut av egget. Jeg bare triller over vennene mine, deres problemer, deres gleder, verdens kriser og togkonduktørens vitser. Alt går meg forbi, slik jeg glipper forbi alle. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal bli en del av verden. Jeg trenger hjelp! Jeg vil ikke være en intelligent nerd, jeg vil være en levende, brølende bølge av akkurat det du trenger.

Du må gjøre det selv, Sky. Du må vekke kreftene dine selv. Du må ut og prøve ting. Du må ut og forme sivilisasjonen med hendene.

Renessanse nummer tre

Dette er den nye greia, jeg skal begynne å filtrere ordene som renner inn i bevisstheten min, før jeg slipper dem ut. Sånne horder av fri assosiasjon - intuitivt, ikke logisk, forståtte utsagn - har visnet til absurditeter og uanstendig kremete måter å snakke på. Det har jo seff sine uovertrufne representanter, det er en million eksempler på at fri assosiasjon var den riktige teknikken å bruke. Men i min egen bibliografi har det lenge vært en råtten frukt, en utslitt teddybjørn, en gammel vits. Jeg har gjennom min omfavnelse av min ville fantasi, blitt helt fantasiløs. Så jeg vil skjerpe meg. Bruke færre metaforer, bruke færre billige oppmerksomhetsfangere. Ha mer stil, mer rytme.

Det er spennende tider, jeg må velge hva slags yrke jeg skal lære meg. Planen er å prøve ut veldig mange ulike kunster og vitenskaper, for å se hva jeg er god til eller hva jeg liker. Jeg vil male (død hest i seng; stue befolket med hodeløse; cowboy på t-banen; Jonas som maler kjæresten sin naken; karneval/maskerade/dyr og guder og uteliggere; etterlikne "Sjalusi"; skoleklasse på syre; farmor som rockestjerne; illustrere noen ting fra Dylans låter, skrive - innen alle sjangre; med struktur, fokus, og punch, synge, spille piano og munnspill, lære japansk og kinesisk, lese psykologi, lage film, spille teater, klatre og løpe, forstå verdensøkonomien, få skrubbsår, drikke meg full, spare penger, jobbe!, danse, kysse jenter, gjøre husarbeid, tagge kinesiske tegn, snakke med fremmede om liv og død, lage mat, meditere, være resepsjonist i Kardemommeby, plukke opp sosiale signaler, innrede rommet mitt, skrive et sett komplimenter til hver av vennene mine, komme i slåsskamp, bli initiativrik, lese bøker:

Nietzsche ("Tragediens fødsel"), Foucault, Camus, Sartre, Wittgenstein, Kierkegaard, Konfusius, Knausgård (den første), "Art of War", "Hedda Gabler", "Howl", "Syreprøven", "Basketballdagbøkene", "Axolotl Roadkill", "Bound for Glory", "Moby Dick", "Iliaden", Bibelen, Koranen, "Metamorfosen", "Mrs. Dalloway", "Tusen og en natt", Schopenhauer, "Steppeulven", "Bhagavad Gita", Carl Jung

En av mange

Jeg har laget film. Creds til Clutch for sin låt "Mercury". Og takk til alle medvirkende linselus!

Månelemurenes skattkammer #5 - Nujabes

Nujabes var en japansk hip-hop-producer og DJ. Han lagde svevende musikk med beats som likner elveklukking. Godt å høre på, det løfter en opp, sender en bort. Jeg liker å høre på det når jeg tripper.

Dark curly hair in a window

Dark curly hair in a window

creepy crustacians on the floor

she must be my widow

they came out of my bedroom door

Myself, dead, on the porch

she begged the villains to cease

they lit me like a torch

left my wife alone to freeze

Floating past the fridge

of all the fine foods we bought

looking over the ridge

of the deep happiness we sought

Golden strokes of sunlight

wake me up from a dream

My mind has to fight

Things aren't always what they seem

-Random Ralph