Glasskraftverk

trekk meg opp av flasken

surr meg inn i silke

sleng meg til sjøs

og kyss meg adjø

dypp meg i konjakk

slå meg ut

og ta meg med ut

og ta meg

skrubb meg med dine øyenbryn

slurp meg fra din yndlingskopp

gi meg min yndlingskropp

kom, la oss være hos hverandre

gi meg bort til vennen din

gi meg et skjerf på veien

fri meg fra meg selv

fri meg fra lenestolen og kontorstolen også

kle av deg løgnene

alle de små løgnene og smilene

og smil med hoftene dine

og kast fra deg den tåpelige sigaretten

utro mot ditt eget brusende blod

står du der som stivnet saus

tenker du at du er flink?

tror du Gud vil at du skal være flink, av alle ting?

det regner jomfruer

de treffer jorden med et plask

renner over listen

og inn på kjøkkengulvet

da jeg var så ung, ville jeg ikke skjenkes

nå når jeg er eldre, kan tørsten aldri slukkes

jeg bare vanner meg ut med vin og sanger

og jeg gjør sokkene dine våte

jeg håper du vil finne noe godt i lommene dine

fordi vi har gått så langt nå

det har vært så mange lyktestolper og fulle fjols

uendelige gater av helvetesbarer

uendelige reoler av glitrende matvarer

uendelige mord av bittesmå kyllinger

men bare én person med et valg

jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre

tungen min er sår

fingrene er sorte

spiste nettopp bedervet fårikål

men det ordner seg

Har du noen gang holdt en annens hånd, i baksetet i en bil eller i en sofa foran fjernsynet? Noen ganger trekker personen til seg hånden, og det etterlater et slags tomrom. Man blir litt kald på hånden, og den nesten umerkelige følelsen av den manglende hånden kan fort fylle hele ens bevissthet. Det sitrer i den plutselig ensomme hånden. Jeg griper hånden med min andre hånd, men det blir ikke det samme. Jeg gnir hånden mot buksene mine, mot sofaen, men savnet etter den andre hånden henger fast som en flått. Til og med sprit vil ikke vaske det vekk.

Enteogen

Dagen etter, var vi nede på veien og lekte. Solen skinte og vi gikk i kortbukser. Telefonstolper. Ledninger. Knitring.

Rommene ble mindre og større. Et bugnende fruktfat. Fallende drueklaser som Herrens skarer, sprakende mot baderomsgulvet. Jeg lå og vred meg, gned meg i ansiktet og hikstet, umoden vin dekket huden som en lakk. Jeg stablet meg på bena på en krakk. Sto i fare for å falle overende så snart druene dukket opp igjen. Prøvde å liste meg gjennom døråpningen, men gløtningen opphørte å eksistere for fort. Pang, sa skallen og døra i auditiv symbiose! Stadig vekk, nye steder. Jeg sprang ut av det huset til slutt. Løp til brystet brant, og så noen meter til. Allerede kan du lukte paradisets svette kjønnsstykker. Det er sommer og sommerfuglene spretter opp som skyskrapere. "Kom! Jeg vil ha barn med deg, Sky!" Slik gjallet det mellom heksekjeksene og neslehorna. Jeg gikk baklengs og ropte "Gi meg inn! Gi meg inn som i den filmen!". Hun strøk meg rundt øret og sa "Det er på tide du nedlegger byttet. Det er på tide du kaster fra deg sekken og ned legg er bytt et.". Narrativet er blurry.. det skjelver og flakker. Men for en gangs skyld kunne vi leve og tenke i ett. Jeg var med henne og hun med meg.

Til alles forbløffelse, hadde jeg ingen klær. Det helte mot kveld.

Min tur til å vaske

derfor må jeg la tingene bli hvor de er, ikke rote dem til, ikke søle
etterpå kanskje, men ikke i kveld
hun kommer ikke tilbake til meg
hun kommer ikke hjem igjen
fordi det ble for mye rot
nå lar jeg bøkene stå
fjerner alt rot jeg kan finne
hvert støvkorn må gå
hver dag rydder jeg
i tilfelle hun kommer tilbake
jeg bretter skjortene
og tørker støv av alle lampene, plantene, trappene, mappene, hakkene i platene
jeg henger opp nye bilder
innreder alt på nytt
hver dag
hun tålte ikke rotet mitt
hun tålte ikke å være med meg mer
jeg er bare rot

Fraspark

En majestetisk albatross sneier frisyren min

trenger ikke spørre hvor den kom fra, eller hvor den skal

den er her, og det er nok

kort hår er herlig, det er utrolig lett å vaske

når hårene er lange, vikler de seg inn i hverandre og du vet ikke hvor du har dem

og man må alltid feie hår under teppet

en teskje sukker, en bøtte appelsiner, og femten flasker godstemning

var det Carl Fredrik hadde med seg da han klatret ut vinduet til klasserommet

for å sitte ved siden av meg på karmen

så tok vi hverandre i hendene og ble venner

det er så mye plass, jeg vet ikke hvor han oppbevarer det

og med et spørrende vesen er det mye som åpner seg for en

du kan stå her, eller du kan stå her, eller du kan rulle rundt i gresset

hvis du ønsker å forvirre ham, må du snakke med noen andre enn meg

han skjønner alt jeg sier, jeg skjønner det ikke

det er uante krefter i det hodet, i det blodet

du skal følge med, eller gå glipp av mirakler

her er en lue til deg, så holder du tankene dine varme i det kalde militæret

her er en skrivebok til deg, så har du en møteplass for de unge, ustyrlige følelsene dine

her er noen ting jeg sier, så husker du at du er et lysende menneske,

at jeg er din venn,

og at man alltid kan si ting annerledes og se ting annerledes

du er morsom og skikkelig skikkelig

en snurrende basketball

en gavmild kjempe

Odysseen

Jeg våknet en dag midt på veien

innpåslitne biler suste forbi

urovekkende folk stirret meg i senk

Gud var ingen steder å se

Jeg fikk kravlet bort til en benk

det kom ei jente, jeg tror det var fordi

hun vandret, slik jenter gjerne gjør

slik alle gjør

som aldri før

staten har bestemt at brosteinen skal byttes ut med glør

så det er ikke rart vi vil flytte

men vi flytter fra hverandre

vi flytter forbi hverandre

til et hus med mer sol

eller en jobb med mer gryn

men hva med meg!

vil du ikke heller ha meg?

vil du ikke heller bo med meg,

drikke te,

bake boller,

vimse rundt i nabolaget med meg,

jeg vil være med deg!

du og jeg og alle andre

bare ikke alle andre så mye, fordi jeg klarer ikke å ha alle i hodet mitt på en gang,

men jeg klarer deg, og noen flere

huset mitt ble påkjørt i dag

mens jeg gikk langs veien

jeg hadde glemt noe på kjøkkenbenken

det var bolledeigen

den ble misbrukt av bilene

jeg prøvde å ringe Gud

men han hadde vært på kjøkkenet, han òg

han var død

han var død, og jeg var alene

men du er fortsatt her et sted, rundt omkring, kring rundtom

hvis jeg bare leter

men jeg vet ikke hva du heter

og politiet er opptatt med å arrestere meg, de har ikke tid til å hjelpe meg finne deg

de har ikke tid til å finne seg selv engang

men jeg klarer meg uten dem

jeg leter i musikksamlingen min, på utestedene, i søppelkassene, under broene, på de kjempeveldige flyplassene, under vann, i filosofiboka, i andre jenters senger, til og med i trynet på forbipasserende bråkmakere

det er ikke lett

men det er ikke alle steder jeg har lett

så jeg må fortsette

mellom de mørke trærne, nedi pilleboksene,

under sofaen, i Afghanistan,

i de bunnløse øynene til gorillaen

til jeg triller ned det harde fjellet

og ender opp der jeg begynte

på en vei full av biler

full av kjedelige mennesker

full av djevelske lysende tavler

full av sssprit

full av ssslanger

og alle klappet.

Pulverkaffifugl

Lille, brune fugl

du er så flat

men konturene dine stikker ut

lille, flate fugl

sjokoladekrek

kaffehøne

du er så brun og god,

jeg føler jeg kan komme til deg

når jeg blir rufsete, puslete, snufsete

når jeg blir kald, når jeg er klistret i et intervall

kan jeg sykle til deg

og varme meg på kaffen din

lille, rene fugl

bare du har aldri løyet,

slått,

spottet,

sveket eller stukket av

lille, flotte fugl

jeg elsker deg.