incandescent panties form the inner sanctum of my castle
up on the hill where birds of prey gather
far from others' pathetic attempts at articulation
plunged deep into the flesh of Mother Earth
following gaslight bunnies, electric mammals of clarity
I solemnly cook my last meal in this world
while draining every bottle of wine and choking on my burning fury
nobody calls me anymore, still my ears ring from mad loneliness
others just don't get it, and soon it'll be too late
when my plates start breaking, slicing their precious sustainability,
and drowning their families in shards
I can't feel my lips even as I speak to you
my vision is warped, my stomach twists
my love all erased
from your tiny faces
and your awkward secret embraces
I stand on my balcony wishing for another chance before I drop the bomb at last

Kompis

du lager kvalm
du skvulper rundt og raper slim
aldri gjort noe interessant for du går bare rundt og myser
sleper deg forbi jentene
og legger ikke skjul på noe
gliser dumt til mobilkameraet
grafser etter det som aldri vil bli ditt
for du er ikke en mann, du er en boks med kattemat
fra bardisken lytter jeg etter gryntene dine
jeg snurrer rundt og ser deg disse som pudding
du har aldri vært borti et geni før
kom deg unna før virkeligheten din sprekker
og hjernen din sprenger til alles ubehag
dama mi teller bare til tre
før du lander på ryggen og må åle deg hele veien hjem

Wariohead

du er sulten, så du koker opp noen solegg
bløtdyrene lar seg renne ned svelget

setter på siste skiva til Wariohead
knipser feite beats på forbipasserende øgler

hun drar av seg skjorta og putter noe i munnen
røyk og glør i senga, det hun mista på gulvet
                                                                    var
                                                                           han
                                                                                       forrige




en nær døden-opplevelse
hva om det eneste som passerer i revy
er  karakterene dine?
la din mentale garderobe ominnredes
og bland antrekk uten frykt

satt opp som et dikt
spjæret som fliser
lett utrustet med kniv eller klubbe
ord kommer og går

du bare tenner en fyrstikk, sant
håper at det skal funke
gir etter for deg selv

noe å feire ei jente med

pussig at det skulle skje nå
pussig at asfalten skulle våkne og kaste med nakken
sende meg euforisk flyvende i bakken
at mine skjelvende hender skulle holde rundt denne pakken
denne lyse åpningen i taket
blotter stikkelsbær og syriner og lekende barn og matchende gyngestoler
jeg gikk fra å være generalboms i et nabolag for mishandlede, bitre dyr
til å være eventyrprins i en by i skyene
da du spaserte inn i livet mitt
du, en drømmenes soldat
en som ikke glemmer våren
en kjærlighetens desillusjonerte dronning
en med noe å miste
du fikk meg løslatt, så jeg kunne strekke på meg og vandre fritt
så jeg kunne prøve min styrke mot gode venner eller på kjøkkenets blodige slagmark
så jeg kunne plukke ville blomster igjen
så jeg ikke skammer meg for å skrive i noe annet enn sand
for deg vil jeg aldri glemme å steke pannekaker
aldri glemme å bli hjemme når det blåser
aldri la deg stå igjen alene på dansegulvet
for et kyss kan være svikefullt
og et håp skremmende
hver dag er dagen for å minne deg på at jeg mener det
din glødende hud vil aldri savne friskt regn
og det vil aldri mangle rosa skyer under føttene dine

Gufs fra nåtiden

Snart blir du gammel og svak. Snart vil du trenge hjelp fra andre til å komme deg opp om morgenen, til å koke deg kaffe, til å oversette verden for deg. Nå er du ung og freidig, du svinser omkring uten følelse av ansvar for noe. Nå er du spenstig og spjåkete og tiden har ingen makt over deg - du er uendelig i din uavhengighet. Du kaster fra deg klærne og hopper i alle mulige slags sammensatte situasjoner som om de skulle være badekaret ditt. Men om ikke lenge vil dine valgs konsekvenser tynge deg og du må legge deg ned oftere og oftere. Da kan du le av hvor vidunderlig livet kan være.

Djevelens læregutt

Det er bare én som kan løfte sløret,
det er bare én som er fingernem nok.
Det er bare én som kan spytte i trynet på elitens konvensjoner uten å heve et øyenbryn.
Det er bare én som kan grave gull i språklige sumper, det er kun én som vil.
Den eneste som har sans for takt uten å la seg binde av det,
den eneste som kan smyge seg inn under huden på deg,
den eneste som kan åpne øynene dine,
den eneste som stråler fra blodet og ikke fra boken.
Bare han kan gi deg gaver fra fjerne land hinsides charterturenes ruter.
Bare han er modig nok til å la seg villede og snuble.
Bare han tør å oppdage språkets hemmeligheter uten å gi fra seg sin menneskelighet.

Kvestende kyss

Sannhet, kryp opp av krattet! Ikke la meg sjangle rundt i tvilens kvelende tåke. Ikke la meg ligge alene uten noen å tro på. En venn er ikke kun en venn, en venn kan være mange ting. Og kjærlighet er noe tynt og vilt som ikke lar seg temme av ord eller oppriktighet. Jeg vet ikke! Jeg lener meg mot min elskers dør og kan ikke se gjennom. Brystet brenner, munnen er tørr, nesen værer en søtlig, kvalmende duft. Alle er tro mot meg, de har ikke noe valg. Det var jeg som viste dem denne vakre verden, og om jeg skulle vende meg bort, vil verden råtne. Fjellene vil smuldre, solen vil slukne og de tidligere livgivende elver vil vri seg unna og la dem tørste i syndens feber.