Urmannen

Det var natt i Kristiansand. Skyene strøk underlig forbi, synliggjorte av måneskinnet. På toppen av et parkeringshus befant det seg to fredelige skikkelser. En gutt og en kamel, de lå inntil hverandre for å holde seg varme. Gutten, som het Sindre, smilte. Han tenkte på de første menneskene, om de ofte ble trette i hodet. Når Sindre ble matt, kom det nesten alltid av nærkontakt med intens trafikk eller shopping. Forfedrene våre kjente ingen slike, så de var vel friskere i hodet, sluttet han. "Jeg vil bli en førhistorisk ridder!", sa han høyt. "Jeg rir på deg, og førhistorisk blir jeg ved å.. la være å kjenne intens trafikk og shopping, og litt til kanskje." Så begynte han å le. Han sprang opp og løp omkring. Kamelen sa ingenting, bare betraktet gutten.

Månelyset sprelte i håret til vår venn / Sønnavinden strøk kinnet hans
Hva skiller små gutter fra store menn? / Når barn går er det som en dans
Flytende sinn som smetter ut og inn av det vanlige / Åpner opp for et større blikk på hverdagen
Galskap, sier de med trange hjerter / Deres "fornuft" er ikke annet enn håpløshet
Vi trenger riddere som rolig holder stand mot denslags lureri, hvis motiv er deres sterke kjærlighet til livet - fullstendig og uten smålige stengsler.

Neste morgen var det strålende vær. Sindre og kamelen gikk nedover handlegaten, Markens. Siden han nå var førhistorisk, seilte Sindre uforstyrret forbi de hylende reklamene og de hippe menneskene han før brukte å sammenlikne seg med. Biler braste i alle retninger, og luften var fylt med egoisme forkledd som god smak. På uforklarlig vis hadde han over natten klart å miste sitt engasjement for alt moderne spinn. Han smilte mot solen. En kar så inntullet i popkultur og ironi og vintage-klær at mennesket i ham nesten ikke syntes, han stirret tafatt på Sindre. Urmannen ga fra seg et rystende inntrykk - han var en klinge som flerret konvensjoner, folk mistet mål når han passerte. Han tvang dem til å gjenoppdage motenes herkomst, og baksnakkingens rot i frykt. Det var ikke det at han lærte dem å holde tilbake når de ønsket å baksnakke og psykisk verge seg mot folk de oppfattet som en trussel, men han lærte dem å oppfatte mennesker som de oppfatter seg selv - sårbare og fulle av drømmer. Slik skar ridderen bort vår frykt for hverandre, og vi kunne utfolde oss slik vi var ment å gjøre. Kamelen var det likevel ingen som enset, den vedlikeholdt sin edle taushet.

du du du

du du du
hvis jeg hadde en tiger skulle du fått den
du du du
hvis jeg hadde ull på kroppen skulle du fått den
du du du
hvis jeg hadde setninger fra i forgårs og snille barn skulle du fått dem
du du du
hvis jeg var ikke så vanskelig skulle vi hatt det fantastisk sammen hele tida
du du du
jeg fikk ikke sove, og tok meg en tur, mobilen var stille, jeg trodde du sov
jeg er egentlig i godt humør kanskje hvis du er det
lurer på hva jeg burde gjøre nå: legge meg, lage frokost til oss, skrive dikt til deg, ta en røyk og slikke pelsen

uferdig

Jeg ble født i medvind på våren med minst to hjemland og et avvæpnende smil
Jeg er vant til å gli og bade
På den ene side vil jeg gi jernet og slutte å bekymre folk
men på den andre side er det et dyr eller en nisse i meg som ikke vil eller ikke kan
et vesen som endevender alle retningslinjer og lager konfetti av lekser
Jeg vet ikke om det det har å tilby som alternativ er ekte eller bare drit

ØHM..

Vi liker å henge på brygga med valper og shit
Det er ikke noe tull,
Det er ekte schwung.
Vi liker å delta i demonstrasjoner for mer hygge og latterlige ting 
Det er ikke for å slippe unna,
Det er for å løfte lista.
Vi liker å skrive dikt om småting og ingenting
Det er ikke banalt,
Det er ekkoet som understreker livet.

Av og på i hysterisk glede
Gammel og grå av feiltrinn og nøling i en lang lang kjede
Jeg er barnet som snakker med dyr og steiner
Jeg er et dansende fugleskremsel
Kom nå,
vær ikke redd!
Om jeg vandrer litt i mørket
Lærer jeg bare bedre hvor mye som står på spill

(som en helhetlig bevegelse) av Carl, ORIGINAL, pussy REMIX & kompis REMIX

(som en helhetlig bevegelse)

alt har kommet hit
like vitenskapelig
like hellig
som en helhetlig bevegelse
vi finner det i diktet
i bildet til en maler
sot og jord
olje og akryl
lys fra vann og organismer
og siden noen har satt skille
og delt de udelelige materialene
samler hånda som skriver
et punkt og en signatur
som ikke er dradd ut av ledd



alt har kommet hit
like riktig
like glitrende
som en rund gest
vi finner det i diktet
i bildet til en maler
sot og jord
olje og akryl
stemmer fra vann og organismer
og siden flere har splittet
og splintret de udelelige materialer
slår tastetrykkene en ring
en stjerne og en setning
som ikke er dradd ut av ledd

alt er i emning
like vitenskapelig
like hellig
som én stor bevegelse
vi finner det i diktet
i bildet til en maler
sot og jord
olje og akryl
lys fra vann og organismer
og siden noen har splittet
denne sabla rumlingen
samler hånda som skriver
et punkt og en signatur
som ikke er dradd ut av ledd

"ralph henk" og "fyrsten"

(ralph henk) av Carl
Jeg har fanget,
Vibreringene, frysningene, krampene,
Fra de spiralformede tankerekkene,
Som slynger seg,
Slynger seg rundt rytmen,
Rundt rytmen av et geometrisk hat,
Rundt paradigmenes elendighet,
Rundt logikkens stringens,
Og det kommer fra fornuftens arrvev,
Kravet om klarhet, om koherens

(fyrsten) av Cumulud
Jeg har fersket
tiden i akten
satt en stake gjennom hjertet hennes og tørstet etter mer
når jeg ligger på fortauet og sier med skrått blikk at "ingen egentlig finner ut av det"
kommer fuglene og hakker vennene mine ihjel
jeg har kledd meg naken i vinduet, jeg har gått i det fineste glitter
jeg har sett sannheter komme og gå, jeg har sett meg selv bli til noe annet
alt mens hverdagen desperat prøver å nå inn til meg
jeg tilbyr henne en drink så hun skal være stille
hvordan kan jeg male alt i rødt og gull når hun kommer og driter gråfarge overalt?