Tærende

Pulverisert og feid under teppet

brekkbønner og asparges

selvmordsbomberen fant ingen himmel

Øksehugget splittet noe så tynt som en gutts troskap

hvor den øksa kom fra, vet jeg ikke

Støvet ned, støvet ned, helt til håret ble hvitt

som i drømmen

jeg skriver som i svime, kan høre stemmen hennes kjime

som i drømmen

Allegori i allegori, forskjellige verdener blir en, umerkelig

vi møttes i et ødeland fylt med fulle folk

eller kanskje det var før, på en himmelsk bro

som forsåvidt også var fylt med folk

Fingrene mine er svake, makter ikke å holde din hånd

eller de gjør det i krampe

eller de gjør det i panikk

Så tarvelig er sysselet vårt, natt på natt med moro

men ingen vennskap oppstår av den grunn

vi kan ikke berøre hverandre

som like poler sklir vi bort

Du dro meg alltid opp på land

uansett hvor mange ganger jeg hoppet uti

uansett hvor mange ganger jeg kastet deg fra meg

holdt du meg fast i håret

Hvor kom dette mørket fra

som drev meg vekk fra deg

som spiste av deg, forkledd som meg

som tok det jeg var glad i og sendte det avsted med Amerikabåten for å finne et bedre liv

Belemret med disse tyveriene

måtte jeg se deg lukke meg ute

noen snek seg inn i meg og drepte deg mens jeg sov

død som en nedbrent skog

Var jeg egoistisk?

Var det meg likevel?

Var det noe jeg kunne gjort?

Denne harde klumpen vil alltid sitte i halsen

Du, som var sommer, bannere, fontener,

som ikke ville støpe følelsene dine

som lekker sukker og honning

som snurrer meg rundt

som lever for å leve og for dine kjære

som drypper sinne og sorg

som bygget hus på meg

(jeg, Sky, bygget du hus på, av alle steder)

som mistet alt

som bare er kjedelige, glitrende, standardiserte konsepter om kjærlighet

ikke du som jeg kjente

som laget mat til meg

og bredde om meg

som danset for meg

og holdt fast i meg

meg meg meg

hvordan ble det sånn?

hvordan kunne jeg med mitt bløte hjerte bli så blind for dine følelser?

jeg vasket håret for ofte, det ble for glatt å holde i

Du skulle lagt meg på glass

hatt meg i lommen din hvor jeg hører hjemme

et sted jeg ikke kan finne igjen

Fri og ulykkelig

la meg vise deg

Hvor skal du gjøre av den elendige skrotten din?

Et busstopp sammen med en fremmed

Men det er ingen som bor på et busstopp

ingen som lager mat

ingen som venter på deg

de venter på bussen