Et sted må grensen gå

Frekkheten smuldrer i ansiktet på deg. Du feller tornene. Hvem lemlestet tungen din denne sommeren? Var det enda en gresk pike med struttende bakdel? Det er ikke lett å være sint når alt er bra. Det er ikke lett å drepe når alt er udødelig. Vi har begynt festen allerede, ta på hatten og blås i fløyta. Tururutu-tururutu! Jeg har gått en lang bro over p-pillene, solbrillene og de veltrente krokodillene. Jeg ville ikke ha det. Jeg skulle utrette noe stort og eterisk, hadde ikke tid til kropper. Ah, men nå.. Kan jeg få dem, alle de søte jentene? Kan jeg velte meg i forlystelse og BHer, nå som jeg har giftet meg selv ut av verden? Jeg vil inn! Jeg vil inn! Jeg vil ri solen, kle meg i fiolen. Det er vanskelig fra så mange vinkler. En del av hjernen min er i glitrende flammer, jeg er som en sol, ordene smelter sammen i nye konstellasjoner, det er kjernefysikk. Men jeg trenger et skjelett. Disiplin og hermelin. En viss regelmessighet i blodet.