Rulle rundt i gresset

Dovendyret Alaska bodde i en pappeske. Det var en rund pappeske, fordi Alaska hadde bodd i den en stund. Pappesken lå midt i en frodig skog, og det var mange blomster og friske buskvekster der. Det beste Alaska visste var å ligge og rulle. Rulle rundt i gresset og se på alt det rare som rørte seg i skogen. Det var store, fæle aper som flekket tenner og brølte, og det var små edderkopper som svevet stille under trærne. I bekken var det sprelne rekefamilier. En dag da Alaska kom hjem for å legge seg, så han hvor rund og formløs pappesken hans var, og han tenkte han skulle finne seg et nytt sted å bo. Han fant et havarert jagerfly. Det hadde polstrede skinnseter og store vinduer. Veldig attraktivt.

Når det regnet, kunne Alaska bli inne og lytte til dråpene som traff aluminiumstaket. Det likte han veldig godt. De andre dyrene i skogen kunne ofte høre ham nynne for seg selv på sånne regnværsdager. Blant annet fordi når et dovendyr nynner, høres det ut som langsom uling. Det kan være svært forstyrrende. Ellers satt han mye og stirret ut i tåken. Det hendte det åpenbarte seg ting i tåken. En gang hadde moren hans dukket opp og minnet ham på å stelle klørne sine.

Noen netter drømte Alaska at han fløy jagerflyet sitt. Han hadde alltid flyvebriller og flagrende skjerf i disse drømmene. Han var mye kjekkere i luften enn på land. Alle jentedyrene ville være sammen med ham, også den glødende leoparden Anastasia. Men Alaska brydde seg ikke noe om at han hadde blitt en fristende karamell, han bare fløy rundt og skjøt ned slemme aper. Skikkelig drit å våkne.

Alaska var ute og betraktet en snegle, da noe rart skjedde. Et gigantisk skip viste seg i tåken. Dovendyret glemte sneglen og klatret øyeblikkelig oppi båten. Han drev nedover bekken til han kom til havet. Havet er verdens største ting. Det blåser mye der, og det er kjempebølger i vannet. Skipet gynget, og kjekspakker og saftflasker falt ned fra hyllene. Det var nifst, men også veldig gøy.

Alaska sto og knasket på en kjeks, da verdens største reke kom svømmende mot skipet. Han introduserte seg som Ulrik, bestefar til rekene i bekken hjemme. Han sa han kunne hjelpe Alaska med å vinne den vakre leopardens hjerte. Ulrik ville bare ha to pakker kjeks for det, da hans egne hadde smuldret opp i havets bløte baluba. Dovendyret ga reken kjeksene, og ventet så på hjelpen han skulle få. Brått skylte en kjempebølge over dem, og alt ble røre.

Alaska våknet i bekken uten skip og uten Anastasia. Han slepte den ruskete kroppen sin mot det tørre og varme jagerflyet, men da han kom fram var flyet borte! Han labbet litt molefonkent rundt på den nå tomme plassen. Etter han hadde labbet noen runder, merket han hvor mykt gresset var. Han så ned på det og syntes det var både grønt og deilig. Dovendyret Alaska gryntet tilfreds og tok til å rulle rundt i gresset.

Slutt