Til vannkranen

Syng for meg, o vannkran på baderommet! Skyll bort med blødme og sus mine kvalte tanker og slipp meg ut av dette galehuset som er mitt følelsesliv. Fortell om underjordiske haller vannet ditt passerer, engleaktig jord og stein som aldri får kjærlighetssorg eller angst. Stiger man oppover, møter man røttene til trær og busker - heller ikke de lar seg påvirke av ei jentes svaiende ord. Jeg vil du skal omringe meg med krusninger og stilne den evige debatten i skallen min. Det renner så fint, det sprer seg så mykt. Se, vannet samler seg i karet som et forelsket par, snurrende og brusende mot hverandre. Se, det speiler meg! Jeg kan se mine egne røde kinn og mine egne brune øyne, og.. og små dråper som triller fra dem.