de du ser med ser ut som verdensrommet
så intenst mørke og uendelige, men ganske nære
kanskje mer som mørket i en sluknet nattlampe
som man kan kjenne på huden
så snur du deg, og den bare ryggen din renner over
som en foss av glitrende fjellvann i trynet mens man ennå ligger i sengen
den skriker etter kyss på kyss
dét visste du vel?
jeg får ikke helt tak på stemmen din, den har forstyrrelser jeg ikke finner ut av
men du nærmer deg meg på andre stier føler jeg
som en gullfisk som tar til luften gjennom rosebusker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar