Nachspielet

Med tung pust vil jeg fortelle om mine armer og bein
som strekker seg ut etter deg
Jeg prøver å finne deg blant de dansende skjelettene
som skrangler og roper etter en varm kropp de selv har mistet
Under en ond måne og blinkende fugleøyne
tilbyr de deg et skrøpelig begjær
og hensynsløse røsk etter noe mykt å holde i
Det bråkete rommet er fullt av disse råtnende likene
som faller fra hverandre ved daggry
Scenerøyken fengsler deg og stenger meg ute
fra den ville trengsel om ditt lyse hår
Jeg klatrer opp i toppen og forgreiner meg
beina mine trår på fremmede bølger
armene mine bryter gjennom grusomme figurer
En mannevond dverg skal til å sette tenna i deg
jeg blunker og ser det igjen og igjen
jeg gnistrer av det jeg er og lyser forbi alt dette våset og i siste liten krøller jeg fingrene mine rundt deg og løfter deg opp fra råtnehavet og børster vekk avskummet fra dine syngende lår

En sprø vind tar oss med hjem til våre venner hvor folk har sine egne kropper og kjærester får stå i fred