Aldri for sent

Heller enn å dagdrømme om hun deilige, griper jeg i natt min kattehatt fatt, og skriver noen ustrøkne linjer for retningsløse hester.




du trenger  ikke være noen
du trenger å prøve å gjøre,
 ikke alltid ville føre
prøve litt og så litt mer
til du virkelig vet hva du driver med når du kanskje slutter å prøve

du trenger å huske å glemme
stier du har gått altfor mange ganger før
som ledet deg ingensteds eller til bunns i ei sjakt
hvor du ikke lenger vet hva du har lyst til
du behøver ikke huske fram og tilbake
på en forslitt greie

du må leke med loven og lette på labben
ikke bli han der sure gamle padden
som vet alt og aldri lar seg vippe av pinnen
han er døende, han er fanget i sitt suverene spinn

la deg vippe
la deg lure
ingenting skriker liv! som det ene fullstendige feiltrinn etter det andre
en sånn fart og en sånn jubel når du tumler ned trappene du trodde ledet hjem
en sånn klar og tydelig følelse
er det som trengs for å hoppe opp til neste vippepinne