Hvis du suger, varer dropset lenger

Titte opp og ikke undre, bare ligge der helt uten noe i hodet. Kjenne på litt luft som stryker meg over brystet. Og høre et fjernt munnspill. Den øla gjorde godt. En grundig lettkoking. Et øre for knappetrykk. En mave for timer. To stykker på et gulv. Som ikke synker gjennom. Nei, de flyter oppå gulvet. Ligger og dupper. Frigg og Hallbera. Sakte, men godt. Smatter på et gammelt ord. Løser det opp i spytt. Strekker tungen ut for å lufte det litt. Uten å si det høyt, jeg skal spare det. Akkurat som under krigen. Prøve å filtrere det og skille ut essensen. Men så ble det ingenting igjen av det. Det er forskjellige ting for forskjellige sammenhenger, og hvis du prøver å trylle bort sammenhengen, må du passe deg for metafysiske gap. Bare tre noe sånt over hodet, det er ikke normalt. Det er ikke sunt. Da har du svelget for mange ord på en gang. Det går inflasjon i begrepene dine. Rive ut ei og ei side mens jeg smatter på pipa. Det har jo ingen hensikt! Hvor får de disse innsiktene fra? Føkkings Camus?? Føkkings campus?? Hva skjedde med god gammeldags deltakelse? Et stempel og et arr. Sånt som man får nede ved havna. Prisen er et forsøk. En utstrakt hånd eller en slurvete tegning av et hjerte. Stirre mørket i senk. Dyppe fingrene i det hvite arket. Det blanke, vindstille arket. Det er så lett når ingen ser på. Tror noen. Men hadde du giddet å gjøre noe hvis ingen så på? Nei, bare smelte sammen igjen, med det gamle nye øyeblikket. Med regnet mot ruta. Og bruset fra munnspillet.