Ikke stikk, baby

mi lille kongle

så langt oppe du henger i dag

så langt borte du er

jeg kan bare så vidt skimte prikkene på skjørtet ditt

jeg pirker i bakken med en kvist og tenker på prikkene på armene dine

de små luftboblene i pannacottahuden din

proppfulle av varm sjokolade

tror jeg venter en liten stund

før jeg klatrer opp til greina du sitter på

min lille edderkopp

så fint du snurrer beina dine

så rare bevegelser jeg aldri har sett før

alt for å lage seg et lite hus

og noe som glinser i sola

å, min lille koppulf!

du besnærer meg og fanger meg 

og jo mer jeg kaver og stritter imot

desto nærmere kommer vi hverandre

jeg er helt innviklet

jeg kan bare utvikles ved dine hender

mitt lille snøfnugg

blåst hit fra langt avsted

med mønstre du har laget selv

kanter, greiner, fingre

antenner som strekker seg utover og utover

som forsøker og forsøker

å finne mening i snøstormene

som mottar små beskjeder fra Gud

som synger helt alene i verdensrommet

jeg holder pusten

jeg vil ikke se deg smelte vekk i hånda mi

mi lille bie

du svinser rundt og samler alt mulig skrot

du gjør underverker med litt støv

så flittig og så smakfull

gjør du ingenting om til tyktflytende solskinn

vær så snill å gjøre en mann ut av meg

som er med å bygge vår lille kube

som tar vare på hver dråpe honning

jeg gikk meg vill og trampet i stykker det vi hadde

men ikke stikk, baby

da dør vi jo begge to!