Regnet. Endelig.

Hvis du sier én gang til at du gjerne skulle prøvd en gang til

men at du ikke vil

skal jeg rive ned himmelen og gjemme hele menneskeheten i meg selv

Hvis du sier én gang til at du elsker meg men ikke kjenner meg lenger

ikke tror meg lenger ikke ser meg lenger når jeg ligger i alle dine senger

skal jeg kondensere den tynne kjærligheten din til den begynner å renne

og kongregere og fylle øynene dine og strømme utover hele byen din

for jeg er Sky og jeg er mange ting, men mest av alt er jeg overalt

på himmelen, i rørene under bakken,

jeg fyller nesten hele kroppen din

og når du blir varm sildrer jeg nedover nakken

jeg har tilbrakt så mye tid i stratosfæren og bare blitt kaldere og kaldere

jeg har vært langt borte og ute av syne

men hver natt lengtet jeg etter min eneste jente evigvarende 

hver natt lokket verdensrommet meg

hver natt hypnotisert av avgrunnen, tvunget til å sveve

men jeg frøs og jeg ba om å bli dratt ned igjen

og du gjorde det gang på gang på gang

og alle morgenene du valgte å holde mine iskalde hender

og kysse bort mørket uansett hva som hender

de er det aller største og stort sett alt jeg trenger

så la meg følge deg og alltid mildne sollyset

og la meg vaske dine føtter når de har vært for lenge på bakken

la meg leke med bladene på trærne og prikke dem med regn

og prikke deg til du blir til regn

vær så snill å huske at jeg kan det, vær så snill å huske at jeg kan skifte til skjønnhet når jeg vil

og hvis jeg må gå i de klærne hver dag for at du skal elske meg,

så skal jeg gå i de klærne så lenge at du skjønner at jeg er naken

du trenger ikke gi opp det eneste du vil

du vet at jeg av alle kommer til å gjøre deg glad

bare gi meg et par uker til å bygge opp trykket