Fyrstikkene mine er blaute, ser du.
Lysene vil ikke tennes.
Jeg pisket kremen for mye, ser du.
Den er ikke noe god lenger.
Jeg orker ikke å blåse opp flere ballonger,
jeg klarer så vidt å puste inn lufta jeg puster ut.
Så fint vær det er, sier de.
Så fint vær, og så fine blomster som vokser her.
Så mange hyggelige folk, og så pent de har kledd seg.
For meg er det satans likegyldig hva slags vær det er, jeg trenger ullteppet mitt uansett.
Jeg hadde en drøm en gang. Jeg hadde mange drømmer, faktisk.
Men de sa at drømmene mine bare var drit. Så nå har jeg ingen drømmer.
Jeg kan ikke se veien foran meg, og jeg kan ikke huske hvor jeg har vært.
Trærne knaker i vinden, og jeg har røykt opp pakka mi.
Hvor enn jeg drar, er det alltid det samme. Tida står stille, og den har gjort det en stund nå.
Jeg forstår ikke de som vil leve evig. Evig! Forstår de hvor lenge det er??
Føles som universet spiste opp ballene mine. Føles som det brant opp og forsvant.
Det er bare én ting å gjøre nå, ser du.
Jeg må finne det opp helt på nytt.
tirsdag 20. oktober 2015
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar