Et rom som ikke var der fra før

Jeg er kongen. Jeg ser opp, når dere ser ned. Jeg finner stier i skoger som ennå ikke har vokst. Jeg går alene til havet for å forhandle.

Jeg er krigeren. Jeg løper mot dere med åpne armer. Jeg griner på benken på torvet om sommeren. Jeg lar meg selv falle uten å spørre.

Jeg er trollet. Jeg vokser feil vei, forvridd og forvirret. Jeg spiser og spiser av brukne bokstaver. Jeg deler opp hodet i biter, tusen øyne som ser alle veier.

Jeg stopper tida. Bare slapp av. Sett fra deg veska, og bli her hos meg. Maurene lytter til mine beskjeder, vepsene ligger i kroken og chiller, alt som kryper og kravler slutter å skravle når vi går forbi. Tankene du prøver å holde fast på, stiger til himmels og fordufter. Timeplanen din blir vasket ren. Ta meg i hånda, la meg kjenne på hvilket materiale du er blitt lagd av. Kom, la oss grave en grop i sanda, la oss skape et rom som ikke var der fra før. Gi meg frykten din, la meg kaste den på vannet. Når du er med meg, slutter vinden å blåse. Når du er med meg, er det lov å håpe. Når du er med meg, bøyer fjellet seg ned, låser dører seg opp, samler alt seg sammen til én enkel shot.