tirsdag 14. juli 2015

Quick notes after a nightmare

I want a girl who's curly
Bouncing off the walls
Dragging me around the malls
She'd be the one for me surely

I want a girl made out of wood
Coming along whenever I want
Not inclined to make jokes or taunt
I'd choose her every day if I could

I want a girl with antennae
Listening in on my inner conversation
Always tuned to my private radio station
I'd never need to know what to say

søndag 12. juli 2015

Stengt for vedlikehold/Uventet besøk

Jeg får ikke et ja, jeg får ikke et nei
Her er ei jente jeg ikke kan spise med skei
Prøver å dytte, prøver å dra
Prøver å vente, jeg klarer ikke sparke ifra
Trodde jeg var for fjern,
Men jeg kom visst for nær
Et eller annet er laget av jern,
For hun vil ikke si hun holder meg kjær
Så for meg at vi gikk barføtte og plukket bær,
Men hun interesserer seg mest for bærene, mens jeg bare vil ha tærne
Kanskje hun bare er sær,
Men særere enn meg? Vær så grei.

Toget har gått seg vill

Hvem våger? Du må våge! Eller se vannet krype inn i byen. Alle kartene mine er våte og ubrukelige. De roper på meg fra sengene sine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. De lærte meg ikke dette på skolen. Veiskiltene er skylt bort. Stjernene ble tatt ned. Jeg pleide å kunne se fotsporene etter folk. Jeg pleide å kunne lukte hvor de hadde tenkt seg. Det eneste jeg oppfatter nå for tida er hvilken farge på skoene de har. Jeg ville oppdage universets hemmeligheter. Jeg ville stikke hånda ned i mosen og røske ut verdenskartet. Men når jeg ser rundt meg, ser jeg ikke personer lenger, men mannekenger. Hvert lille hus med røyk opp av pipa ser ut som en kuliss. Jeg ville lage ting som spruter, ting som smeller. Men etter spruten kommer man ikke så mye lenger og etter en eksplosjon er det alltid noen som må rydde opp.

Björkisk dna

Og jeg er vinden, jeg er tidevannet, jeg er tida som fosser fram. Lynet smyger seg nedover ryggraden min, skyter gnister fra øynene mine når jeg blunker, når jeg gnir bort tårene. Jeg brenner i ultrafiolette fioler av sprakende sprekker. Jeg blåser i 720 km/t, dingler fra ei gatelykt, huden min løftes opp og av. Jeg er torden og hagl, jeg er alle pengene i verden, jeg er hvert eneste kyss i mørket. Jeg sier det og så blir det sant, men så ser jeg et bilde av deg og jeg sier ingenting og så er jeg bare en liten gutt igjen.

Begrav gladlaksen

Spar meg og gjem meg bort
Til en kaldere vinter, til hummeren ikke lar seg lure lenger
Ta av meg alle klærne og gi dem vekk
Vask meg med en varm klut, få vekk all skitten og de vonde tankene
Dryss meg med sukker og salt, så lettheten i smilet mitt holder seg
Ha meg oppi et Norgesglass
Og gjem meg under sengen

Notater

Jeg vil krølle meg sammen som gavepapir. Jeg vil løpe etter sommerfuglene til jeg ikke lenger finner veien tilbake. Bare når du har blitt tilstrekkelig knust, kan du skifte skall. Hamskifteren. Finne meg ei jente som kjenner igjen livslang kjærlighet når den ser henne i øynene. Noen ganger tror jeg at jeg har brukt opp all magien min.

Spreng søndagene

Pakket og klar
Skikkelig rar
Under huden sitter ormer
Som hele tida skifter former
Politiet har meg på rømmen
Fra den store, skitne drømmen
Jeg må komme meg vekk fra meg selv
Vannet har stått stille altfor lenge
Pelsen min er så tjukk at jeg ikke får puste
Setter heller fyr på den enn å drukne
Maskinene tuter og kjører etter tur
Jeg sprenger fabrikken rett etter en lur